| Matheus Mosgaard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. feb. 1859 Oslo | ||
| Død | 3. apr. 1925 (66 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Matheus Sigvardt Mosgaard (født 28. februar 1859, død 3. april 1925) var en norsk arkitekt.
Mosgaard var murerlærling i 1870-årene og etablerte egen arkitektvirksomhet i Kristiania i 1893. Han var relativt aktiv i 1890-årene frem mot krakket i 1899. I 1903 utvandret han til Amerika med kurs for New York. Han vendte tilbake til Norge og er kreditert for flere bygninger på 1910-tallet, uten at mye synes kjent om hans levnet.
Mosgaards mest berømte bygning er Slottet i Heimdalsgata 26 i Oslo, oppført 1895–98. Den er gjort kjent i Rudolf Nilsens dikt «Nr. 13», der fortelleren skildrer lengselen etter «et land, hvor Nr. 13 ikke er». Bygningen hadde opprinnelig 105 små arbeiderleiligheter og fremholdes som et eksempel på den tidens trangboddhet. Senere er leilighetsantallet redusert til 56. Mosgaard tegnet i omtrent samme periode (1897–99) dessuten nesten hele kvartalet mellom Sverdrups gate, Jens Bjelkes gate, Rathkes gate og Kirkegårdsgata for eiendomsspekulantene Alexius Emanuel Steene og Iver Magnus Bjerke.
For øvrig tegnet Mosgaard bygårder og villaer på østkanten og vestkanten. Bygårdene er preget av historisme med inspirasjon fra renessanse, barokk og gotikk. I villaarkitekturen finner vi også sveitserstil.
