| Mathias Gabler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. feb. 1736 Spalt | ||
| Død | 20. mars 1805 Wemding | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, musikkforsker, universitetslærer, musikkteoretiker, naturviter, musiker, katolsk teolog | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | Akademie gemeinnütziger Wissenschaften | ||
Mathias Gabler (født 24. februar 1736 i Spalt i Mittelfranken i Bayern, død 20. mars 1805 i Wemding i Bayern) var en tysk jesuitt og katolsk prest, fysiker, skolereformator og musiker.
Gabler, som var doktor i teologi og i filosofi, ble i 1769 medlem av jesuittordenen. Etter prestevielsen ble han i 1770 professor i filosofi ved universitetet i Ingolstadt, der han underviste i logikk og fra 1772 i teoretisk og eksperimentell fysikk.
I 1773 ble jesuittordenen opphevet. Gabler var fra da av sekularprest. Fra 1775 underviste han også i økonomi og landbruk. Som fysiker engasjerte han seg for en oppvurdering av matematikken ved universitet, som han i 1773 hadde erklært for et «uunnværlig» fagfelt.[trenger referanse]
Han ble i 1788 sogneprest i Wemding. Gabler utgav blant annet Abhandlungen von dem Instrumentaltone (Ingolstadt, 1776).