| Mathieu Orfila | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. apr. 1787 Mahón | ||
| Død | 12. mars 1853 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Lege, kjemiker, farmakolog, fysiolog, toksikolog, forensic scientist | ||
| Utdannet ved | Paris Universitet (1807–) Universitetet i Barcelona (1806–) Universitat de València-Estudi General (1804–) | ||
| Ektefelle(r) | Gabrielle Lesueur (1815–; bryllupssted: Paris) | ||
| Nasjonalitet | Spania Frankrike (1818–) | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av | Académie nationale de médecine (1851–; styreleder) | ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Æresborgerskap (1834) | ||
Mathieu Joseph Bonaventure Orfila (på katalansk Mateu Josep Bonaventura Orfila i Rotger, født 24. april 1787, død 12. mars 1853) var en spanskfødt fransk toksikolog og kjemiker som grunnla vitenskapen toksikologi.
Orfila ble født i Mahón på Menorca, Spania. Han var sønn av en kjøpmann. Han ville først følge farens fotspor og dra til sjøs for å livnære seg, men en sjøreise som femtenåring til Sardinia, Sicilla og Egypt var ikke bra nok.
Han begynte så med medisinstudier ved universitetene i Valencia og Barcelona. Der gjorde han suksess, og myndighetene i Barcelona ga ham derfor et stipend slik at han kunne fortsette studiene i Madrid og Paris før de planla å utnevne ham til professor.
Han hadde såvidt flyttet til Paris da utbruddet av en væpnet konflikt i 1807 truet med å ødelegge hans mål. Imidlertid fant han en læremester i kjemikeren Louis Nicolas Vauquelin, som tok ham inn som elev og reddet ham fra å bli kastet ut av Paris.
Han tok eksamen fire år senere og begynte ganske umiddelbart å gi private forelesninger om kjemi i den franske hovedstaden. Han ble utnevnt til professor i 1819 og etterfulgte Vauquelin som professor i kjemi ved Det medisinske fakultet i 1823. Han ble utnevnt til dekanus på samme fakultet i 1830.