| Mathilde Andersson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1824 Borås | ||
| Død | 15. apr. 1909 Østre Aker | ||
| Beskjeftigelse | Tekstilarbeider | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
Mathilde Cathrine Andersson (1824–1909) var en fattig, svensk veverske som kom til Christiania en gang i 1840-årene og fikk jobb på Hjula Væverier ved Akerselven.
Foreldrene var Anna Andersdotter Andersson (1802–1842) og Anders Andersson (1794–1866). Datteren var døpt Anna Cathrine, men fikk med sine foreldres tillatelse lov til å skifte navn til Mathilde for å kvitte seg med kallenavnet «Svensk-Anna», og bli mer respektabel i borgerlige kretser. Dette var på den tid hun ble tatt inn som pleiedatter av den velstående enkefru Dorothea Christophersdatter From (1773-1855). Enkefru From eide gården Rosenborggaten 2 og den omkringliggende Froms løkke på Hegdehaugen. Ved hennes død arvet Mathilde det meste av formuen. Hun forvaltet sine rikdommer på kløktig vis gjennom utleie, kjøp og salg av eiendommer. Mathilde Andersson kjøpte således i 1872 Vestre Sæter på Nordstrand, og bodde både på Hegdehaugen og der oppe. De siste 25 årene av sitt liv bodde hun kun på Nordstrand.
Den delen av den nåværende Solveien som går fra Nordstrandveien til Ljabruveien ved Ljan stasjon, ble anlagt av Mathilde Andersson, og ble den første tiden kalt «Jomfru Anderssons vei». Hun ble en ettertraktet dame med flere beilere, men giftet seg aldri. Uavhengig av andre oppvartere holdt hun i nesten førti år fast ved den kjente eventyrsamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885). Hun skal også ha hatt et forhold til tømmermester Karl Alexander Vilhelm Westmann (en forsmådd frier som hun deretter gjennom flere tiår lå i juridiske rettstvister med) og til Christian Fredrik Bergersen (1830–1873), en nokså alkoholisert sakfører fra Hamar. Sakfører Bergersen var far til Hulda Bergersen, senere kjent som Hulda Garborg.