| Maud Watson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Maud Edith Eleanor Watson 9. okt. 1864  Harrow | ||
| Død | 5. juni 1946 (81 år) Charmouth | ||
| Beskjeftigelse | Tennisspiller | ||
| Far | Henry William Watson | ||
| Søsken | Lillian Watson | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen | ||
Maud Edith Eleanor Watson (født 9. oktober 1864 i Harrow i Middlesex i England, død 6. juni 1946) var en britisk tennisspiller.
Watson er kjent som den første vinneren av single for damer i Wimbledon-turneringen i tennis som ble spilt i 1884. Det var 13 damer som gjorde opp om tittelen, blant andre var henne eldre søster Lillian Watson og Blanche Bingley Hillyard som senere kom til å vinne turneringen seks ganger, med. Maud Watson beseiret Hillyard i den ene semifinalen og møtte sin søster i finalen. Maud Watson beseiret sin storesøster Lillian Watson med 6-8, 6-3, 6-3 i finalen. Året derpå, i 1884, spilte hun pånytt i singlefinalen, denne gangen møtte hun Bingley Hillyard som hun beseiret med 6-1, 7-5 og tok sin andre singletittel.
Maud Watson spilte og vant hele 55 kamper på rad, fra debuten i 1881 til 1886 da hun tapte til den 14-årige Lottie Dod i en turnering i Bath. I 1886 møttes Watson og Bingley Hillyard pånytt i Wimbledon-finalen, denne gangen vant Hillyard med 6-3, 6-3. Dette året ble dameturneringen liksom herreturneringen spilt etter systemet All Comers Round med en sluttfinal Challenge Round. Maud Watson vant både single- og mixed double i årene 1884 og 1885 i Irish Open.
Maud Watson, som var prestedatter, var en av pionierene blant kvinnelige turneringsspillere i tennis. Hun fulgte tidens påkrevde klæsmote for idrettskvinner med hatt, korsett og langt skjørt. Maud og hennes søster Lilian var de første kvinnelige tennisspillerne som spilte i helt hvite drakter.
Wimbledon-troféen som hun vant, skjenkte hun i år 1934 til Edgbaston Club. Da klubben i år 1982 arrangerte DFS Classic en førturnering på gras til Wimbledon-turneringen, besluttet man å gi troféen til vinneren av turneringen som går under navnet «Maud Watsons trofé».
