| Max Adler | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. jan. 1873 Wien (Østerrike-Ungarn) | ||
| Død | 28. juni 1937 Wien (Forbundsstaten Østerrike) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, filosof og professor | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Søsken | Oskar Adler | ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Österreichs | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn Østerrike | ||
| Gravlagt | Den gamle jødiske gravlund på Wiener Zentralfriedhof | ||

Max Adler (1873–1937) var en østerriksk politiker og filosof. Adler var professor i filosofi og en ledende personlighet innen austromarxismen.
Adler var blant grunnleggerne av sosialdemokratiet i Østerrike. Han var aktiv i det sosialdemokratiske partiet SDAP, der han sto på venstresiden. Han var blant dem som sterkest kritiserte det flertallet i parlamentsgruppen til det tyske sosialdemokratiske partiet. Disse støttet krigføringen under den første verdenskrigen.
Adlers filosofiske arbeid gikk ut på å prøve å slå sammen kantiansk tilstandsanalyse, med den marxistiske samfunnsteorien. Med dette stod han i motsetning til dem som mente seg å være ortodokse marxister, som Karl Kautsky og Vladimir Lenin.
Han arbeidet også med marxistisk statsteori, og forholdet mellom politisk og sosialt demokrati. Det sosiale demokratiet får man først i det klasseløse samfunnet, mente Adler. Andre former for demokrati er bare politisk, og derfor fremdeles en form for klasseherredømme, eller klassediktatur. Adler var derfor heller ikke redd for benevningen «proletariatets diktatur», selv om han tok avstand fra bolsjevikenes misbruk av uttrykket. En annen ledende austromarxist, hans nære venn Otto Bauer, ville for øvrig ikke bruke uttrykket fordi det så lett ble misforstått.
Bauer fikk flertall på kongressen i Linz i 1926, da blant annet spørsmålet om «proletariatets diktatur», og demokrati ble drøftet. SDAPs Linz–program fra 1926, er nevnt som uttrykk for austromarxistenes venstresosialistiske syn.