| Max Weber | |||
|---|---|---|---|
| Født | Maximilian Carl Emil Weber 21. apr. 1864 Erfurt (Kongeriket Preussen, Provinsen Sachsen) | ||
| Død | 14. juni 1920 München (Weimarrepublikken) | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, samfunnsøkonom, sosiolog, filosof, antropolog, advokat, universitetslærer, musikkforsker, politiker, historiker, diplomutdanning, økonomisk historiker | ||
| Utdannet ved | Kaiserin-Augusta-Gymnasium Universitetet i Heidelberg Georg-August-Universität Göttingen Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Université de Strasbourg | ||
| Doktorgrads- veileder | Levin Goldschmidt Rudolf von Gneist August Meitzen | ||
| Ektefelle(r) | Marianne Weber (1893–1920; avslutningsårsak: personens død) | ||
| Partner(e) | Mina Tobler (1911–1920; avslutningsårsak: personens død) Else von Richthofen (1917–1920; avslutningsårsak: personens død) | ||
| Far | Max Weber senior | ||
| Mor | Helene Sarah Julie Fallenstein | ||
| Søsken | Alfred Weber Karl Weber | ||
| Parti | Nationalsozialer Verein Fortschrittliche Volkspartei Deutsche Demokratische Partei | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det nordtyske forbund Det tyske keiserrike Weimarrepublikken | ||
| Gravlagt | Bergfriedhof | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
| ||
| Arbeidssted | Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität Universitetet i Heidelberg Universitetet i Wien Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Fagfelt | Religionssosiologi, historie, samfunnsøkonomi, sosiologi, historie, økonomi, organisasjonssosiologi | ||
| Kjent for | 7 oppføringer
The "Objectivity" of Knowledge in Social Science and Social Policy
Die protestantische Ethik und der Geist des Kapitalismus The Economic Ethics of the World Religions (har bestanddel: The Religion of China, Intermediate Reflection on the Economic Ethics of the World Religions, The Religion of India, Ancient Judaism) Wissenschaft als Beruf Politics as a Vocation General Economic History Wirtschaft und Gesellschaft | ||
| Signatur | |||
Maximilian Carl Emil Weber (1864–1920) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi.
Webers syn på metodebruk står sterkt innen sosiologien idag. Han var metodologisk individualist og ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber blant annet slike forhold som et byråkratis funksjonsmåte.
Max Weber ble født inn i en rik tysk middelklassefamilie i 1864. Han var eldst av syv barn, og faren deres, Max Weber sr., satt i ledelsen for Det Nasjonalliberale Partiet og var innvalgt til Riksdagen. Hjemmet deres fikk hyppig besøk av flere av datidens Tysklands offentlige personer og intellektuelle, noe som preget oppveksten. Max Webers yngre bror, Alfred, ble også sosiolog og økonom. Før Weber startet på universitetet, hadde han lest alle 40 verker av Goethe og flere andre større klassiske verker.
Han var gift med forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Marianne Weber.
Max Weber døde i 1920 av spanskesyken.
Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år – og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, da han virket i Wien og München som professor.
Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel. Her hevdet han at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, for eksempel folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland. Talen vakte jubel, enda Webers argumentasjon var feil; for britene hadde faktisk sosiale problemer, ikke minst fordi et imperium er dyrt i drift. Det fattigste landet i datidens Europa var Portugal på tross av sine kolonier i Afrika; rikest var Sveits, som aldri har hatt kolonier overhodet.
Max Weber var en antipositivist, han mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.
Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.
Han regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.