Maxine Rodinson

Bakgrunn

Rodinson var sønn av polsk-russiske innvandrere og vokste opp under tunge kår.^{[trenger referanse]} Han måtte ut i arbeidslivet i en alder av 13 år, og ble dermed tvunget til å studere på egen hånd. I 1932 ble han tatt opp ved École des Langues Orientales i Paris.

Karriere

I 1937 sluttet han seg til det franske kommunistpartiet, der også foreldrene var med, og i 1940 ble han sendt til Damaskus for å jobbe ved det franske universitetet der.^{[trenger referanse]} Dette reddet trolig livet hans, da han var av jødisk avstamning. Begge foreldrene ble imidlertid myrdet i Auschwitz. Etter krigen fortsatte han sin akademiske karriere. Han forlot kommunistpartiet i 1957, men forble marxist til sin død.

Han ble professor for gammeltiopisk ved École Pratique des Hautes Études.

I 1967 var han en av de første franskmennene som offentlig uttalte seg til fordel for palestinernes sak i Midtøsten,^{[trenger referanse]} og tok til orde for en palestinsk stat. I 1968 grunnla han sammen med Jacques Berque «Forsknings- og aksjonsgruppen for Palestina».

Hans mest kjente verk er biografien Muhammed fra 1961, som kom i en rekke reviderte opplag. Her går han blant annet mot idéen om at terrorisme kan forsvares ut fra Koranen og andre hellige tekster.^{[trenger referanse]}

I 1974 fikk han Isaac and Tamara Deutscher Memorial Prize for boka Marxism and Islam. Etter den iranske revolusjonen i 1979 kritiserte han blant andre Michel Foucault for å ikke se faren som lå i det han kalte for «halv-arkaisk fascisme».^{[trenger referanse]}