| Mayra Andrade | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. feb. 1985 Havanna (Cuba) | ||
| Beskjeftigelse | Musiker, sanger, skuespiller | ||
| Nasjonalitet | Kapp Verde | ||
| Utmerkelser | OkayAfrica 100 Women (2019) BANTUMEN Powerlist | ||
Mayra Andrade (født 1985) er en sanger og låtskriver fra Kapp Verde. Hun har senere for en stor del arbeidet i Paris, Frankrike og deretter i Lisboa. Andrade ble påvirket av og sammenlignes med Cesária Évora. Etter Évoras død regnes Andrade som den fremste representant for kappverdisk musikk internasjonalt.
Hun anerkjennes for sin moderne tolkning av Kapp Verdes tradisjonelle morna. Stemmen hennes beskrives som varm og stilen lett og delvis melankolsk, men mindre tungsindig enn fado som er mornas motstykke i Portugal. Andrade har også gitt ut mer pop-preget musikk.
Mayra Andrade ble født 13. februar 1985 på Cuba av foreldre fra Kapp Verde og familien flyttet til Kapp Verde få dager etter fødselen. Hun bodde de første årene av livet på Kapp Verde, men fordi stefaren var diplomat fulgte hun med familien til mange forskjellig land mens hun var barn. Hun bodde blant annet i Senegal, Angola og Tyskland. Hun tilbragte et par måneder hvert år på Kapp Verdes Santiago. Faren medvirket i Kapp Verdes frigjøringskamp fra Portugal.
Andrade flyttet til Paris i 2002. Både på Kapp Verde og i Paris ble hun inspirert av brasiliansk musikk. Hun flyttet til Lisboa (Portugal), og har bodd der siden 2016. Andrade er flerspråklig og hun synger mest på Kapp Verdes kreolspråk. Hun har selv sagt at hun ble inspirert av den brasilianske musikeren Caetano Veloso.

Andrade begynte å opptre som tenåring. Hun tok sangundervisning i Paris da hun var 17 år. På den tiden møtte hun komponisten Orlando Pantera (død 2001) og innledet samarbeid med ham. Pantera moderniserte Kapp Verdes afrikanske rytmer. Andrades debutalbum Navega har med fire av Panteras sanger. Andrade begynte etter hvert å opptre i portugisisk-språklige områder som Kapp Verde og Lisboa. Hun ble kjent med Cesária Évora og 18 år gammel hadde de konsert sammen med Andrade i første halvdel. De spilte ikke inn musikk sammen, noe Andrade angret på.
Hun medvirket på Oslo World Music Festival i 2013.
Andrade medvirket på The Paris Sessions med Idan Raichel (Israel) og Vieux Farka Touré (Mali) i The Toure-Raichel Collective, og Roberto Fonescoas Akokan (2009). Storia, storia (2009) ble delvis innspilt i Brasil, med musikere fra Brasil og med et visst bossanova preg. Ifølge Andrade selv er hennes fjerde album, Lovely Difficult (2013), mindre tradisjonelt enn de tre første og mer preget av brasiliansk musikk. Dette albumet er mer preget av popmusikk og ble innspilt i samarbeid med artister fra USA, Israel, Frankrike og Storbritannia og har tekster på portugisisk, kreolsk, fransk og engelsk. The Guardians anmelder ga Lovely Difficult 3 av 5 stjerner. Albumet Manga (2019) er påvirket av afrikansk musikk, afrobeat, inspirert blant annet av et besøk i Ghana. Albumet reEncanto (2024) er innspilt med gitar som eneste instrument.
| År | Album | Beste plassering |
|---|---|---|
| SNEP (Frankrike) | ||
| 2006 | Navega | 124 |
| 2009 | Storia, storia | 157 |
| 2010 | Studio 105 | |
| 2013 | Lovely Difficult | 98 |
| 2019 | Manga | 122 |
| 2024 | reEncanto | |
Siden 2015 har Andrade vært ambassadør for FNs kampanje «Free and Equal» i regi av FNs høykommissær for menneskerettigheter. Kampanjen har som mål å fremme og øke bevisstheten om rettighetene til mennesker i LHBT-samfunnet.
I 2001 (16 år gammel) fikk hun prisen for beste sangskribent under Jeux de la Francophonie.
Andrade fikk «Preis der Deutschen Schallplattenkritik» (tyske plateanmelderes pris) for albumet Navega i 2007 og for Stória, stória... i 2009. Hun fikk også «Newcomer award» i BBC Radio 3 Awards for World Music (2008).