



Medalje er et metallstykke med relieff, ofte på begge sider, som kan markere personer, institusjoner eller begivenheter. Lignende arbeider i kantet form kalles plaketter. Medaljer deles ut i de fleste samfunn og brukes i nyere tid særlig som belønning og anerkjennelse for sivil, militær, vitenskapelig, humanitær, idrettslig eller kunstnerisk innsats.
Medaljer bæres gjerne i bånd, som kan utstyres med tegn i metall, som sverd, kors eller stjerner. Det finnes også miniatyrutgaver og særskilte kampanjemedaljer for militære operasjoner.
Den største offentlige samlingen av medaljer i Norge finnes i Universitetets myntkabinett i Oslo.
Medaljens forløpere finnes i gresk og romersk myntkunst. Enkelte multipler fra romersk keisertid har hatt medaljepreg uten å være del av myntsystemet. Kunstmedaljen som selvstendig uttrykk oppstod i renessansens Italia, med Pisanello (1397–1455) som den fremste pioneren. På 1500- og 1600-tallet ble medaljekunsten videreutviklet i Tyskland og Frankrike, og spredte seg senere til hele Europa.
I Danmark-Norge på 1700-tallet markerte medaljører som Magnus Gustav Arbien (1716–1760) og Mikkel Røg (ca. 1679–ca. 1737) seg internasjonalt. I Norge på 1800- og 1900-tallet var Ivar Throndsen, Gregorius Middelthun og Brynjulf Bergslien sentrale, mens Gustav Vigeland står bak medaljen til Nobels fredspris.
Etter andre verdenskrig har den frie medaljekunsten hatt en oppblomstring internasjonalt, særlig i Italia og Frankrike. Siden 1949 har FIDEM (Fédération internationale de la médaille) arrangert internasjonale utstillinger annet hvert år.