| Megahyliota | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Megahyliota Thomas, 2003 | |||
| Populærnavn | |||
| treflatbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste under bark, i kompost | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
Megahyliota er en slekt av skogflatbiller som tidligere ble regnet til gruppen flatbiller (Cucujidae).
En middelsstor, noe avlang og flat, gulbrun flatbille. Antennene er tynne og lengre enn kroppen. Hodet er bredt rundet med små fasettøyne, kjevene litt framstikkende. Pronotum er rektangulært, litt bredere enn langt, med kraftige pigger på sidene. Dekkvingene er avsmalnende bakover med fine punkstriper. Beina er middels lange, lårene noe fortykkede.
Mange av artene er som navnet (både det norske og det latinske) sier skogsinsekter, men da de lever mesteparten av livet under barken på døde trær, ser man dem sjelden. Av og til kan man finne dem rundt nyfelt tømmer. Den flate kroppsformen hjelper dem til å bevege seg under barken. Man vet ikke sikkert hva de spiser, men det er antatt at de ikke er rovdyr, kanskje heller soppetere. Noen arter finnes også mellom løvstrø.