Meganisoptera

Meganisoptera
Meganeura sp.
Nomenklatur
Meganisoptera
Martynov, 1932
Synonymi
Protodonata
Hører til
insekter,
leddyr,
protostomier
Økologi
Antall arter ca. 50
Utbredelse utdødd
Inndelt i

Mgeanisoptera er en utdødd insektgruppe. Gruppen er trolig forholdsvis nært beslektet med øyenstikkerne, som de lignet sterkt på. I denne gruppen finner vi de største insektene som er kjent fra noen tidsperiode.

Utseende

Store til enorme (vingespenn 12-70 centimeter) insekter. Meganisoptera omfattet de største insektene man noen gang har funnet rester av, arten Meganeuropsis permiana kunne ha et vingespenn på over 70 centimeter. Protodonatene var overflatisk ganske like moderne øyenstikkere, med to par store vinger med et tett årenett og lang, tynn bakkropp. Imidlertid mangler de vingemerke (pterostigma), noe alle øyenstikkere har, og årenettet er noe mer forenklet. Hannene manglet de sekundære kjønnsorganene som er et fellestrekk for alle øyenstikkere. Hodet hadde kraftige, skarpe kjever og store fasettøyne. Frambeina var piggete for å gripe byttedyr. Nymfene lignet øyenstikkernymfer.

Levevis

Sannsynligvis hadde de et lignende levevis som sine moderne slektninger øyenstikkerne, med rovlevende nymfer i vann.

Fossiler

Gruppen er hovedsakelig kjent fra løsrevne vinger, sjeldnere med deler av kroppen bevart. Gruppen er kjent fra fossiler fra karbon og perm.

Systematisk inndeling

Rekonstruksjon av Meganeura monyi

Sammen med øyenstikkerne og den utdødde gruppen Geroptera utgjør de gruppen (overordenen) Odonatoptera. Gruppen har vært kjent som Protodonata Brongniart, 1885, en gruppe som flere av artene var plassert i. Men type-arten for Protodonata blir ikke lenger regnet som et medlem av gruppen som omfatter Meganeura og lignende slekter, så dette navnet kan ikke brukes om denne gruppen.

Treliste