Mekatronikk

Oversikts Venn-diagram fra nettsiden til Rensselaer Polytechnic Institute som beskriver de forskjellige disiplinene som utgjør faget mekatronikk

Mekatronikk er en tverrfaglig disiplin innen ingeniørfag som kombinerer mekanikk, elektronikk, datateknikk, reguleringsteknikk, systemteknikk og systemering i utvikling og produksjon av nyttige nye produkter.

Historie

I 1971 ble ordet «Mechatronics» varemerket av Yaskawa Electric Company i Japan, etter at ingeniøren Testuro Mori oppfant ordet. Introduksjonen av mikrokontrollere på 80-tallet endret mekanisk design til å inkludere intelligent kontroll og autonome beslutningsprosesser. Mikrokontrollere, bl.a. norskutviklede AVR fra Atmel, ble tatt i bruk i bilindustrien og kombinasjonen av sensorer og reguleringssystemer la grunnlaget for funksjoner som ABS-bremser og overvåking av bilens akslinger for bedre forbrenning.

Fagområde

Der teknisk kybernetikk handler om selve styringen av roboter, vil mekatronikk inkludere selve robotarmen, materialene i den og produktdesigner, samt elektronikken og reguleringsteknikken som trengs til styringen.

En kan dele et mekatronisk system i tre deler: Mekaniske komponenter som beveger seg eller endrer form, elektronikk og sensorer som henter informasjon om systemet og omgivelsene, og styresystemet, som normalt er programvare som behandler målingene og regulerer systemet som ønsket.

Mekatronikk er tett forbundet med robotikk og industri-roboter, men mekatronikk-ingeniører jobber også med automasjon av industri, droner, fornøyelsesparker, gruvedrift, transport og prototype-design.

I Norge har Universitetet i Agder en egen mekatronikkutdanning og NTNU underviser i mekatronikk og produktdesign.

Referanser

  1. 1 2 3 4 Kleppe, Adam Leon (3. oktober 2025). «mekatronikk». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. februar 2026.
  2. ↑ Ramasubramanian, M. K. (2001-08). «Mechatronics: the future of mechanical engineering; past, present, and a vision for the future». Smart Structures and Materials 2001: Smart Electronics and MEMS (på engelsk). 4334: 291–297. ISSN 0277-786X. doi:10.1117/12.436613. Besøkt 13. februar 2026. Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  3. ↑ https://ww1.microchip.com/downloads/en/DeviceDoc/4622L_AutoSolutionsBrochure_E_US_103013_Web.pdf
  4. ↑ «Hva lærer du? - Mekatronikk og produktdesign - bachelor i ingeniørfag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 13. februar 2026.
  5. ↑ «What is Mechatronics?». Michigan Technological University (på engelsk). Besøkt 13. februar 2026.
  6. ↑ «What is Mechatronics?». Michigan Technological University (på engelsk). Besøkt 13. februar 2026.
  7. ↑ https://www.uia.no/studier/program/mekatronikk-bachelor/index.html
  8. ↑ «Mekatronikk og produktdesign - bachelor i ingeniørfag - NTNU». www.ntnu.no. Besøkt 13. februar 2026.