| Melanotus | |||
|---|---|---|---|
 stor vedsmeller Melanotus castanipes
| |||
| Nomenklatur | |||
| Melanotus Eschscholtz, 1829 | |||
| Populærnavn | |||
| Storsmellere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Smellere | ||
| Tribus | Melanotini | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 780, 2 i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, larvene i død ved | ||
| Utbredelse | Amerika, Afrika, Europa, Asia | ||
| Inndelt i | |||
|
| |||
Melanotus er en artsrik slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Middelsstore (5- 20 millimeter), smale, blanke, mørke smellere. Oversiden er fint, men ikke påfallende hårete. Antennene er gjerne sagtakkede, pronotum rundet, omtrent så langt som bredt. Dekkvingene har fine punktrader. Et godt kjennetegn er at klørne er kamformede.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Storsmellernes larver lever for det meste i morken, død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen.
Slekten har en nær kosmopolittisk utbredelse bortsett fra Sør-Amerika og Australia.
