| Melodika | |||
|---|---|---|---|
Melodika er et lite, bærbart tangentinstrument og aerofon der tonene dannes av metalltunger som settes i svingninger av luft fra utøverens pust. Instrumentet spilles ved at musikeren blåser luft gjennom et munnstykke samtidig som tangentene trykkes ned.
Når en tangent trykkes ned, åpnes luftveien til en metalltunge inne i instrumentet. Luft fra utøverens pust får tungen til å vibrere og danne tonen, mens tangentene bestemmer hvilken av instrumentets metalltunger som settes i svingning. Melodikaen kan dermed beskrives som et håndholdt instrument med frie tunger, der lufttilførselen kommer direkte fra musikeren. Klangdannelsen har fellestrekk med blant annet munnspill og trekkspill.
Instrumentet har vanligvis et klaviatur som ligner et lite pianoklaviatur. Det kan spilles med et kort munnstykke direkte på instrumentet eller, på enkelte modeller, gjennom en bøyelig slange. Melodikaen kan spille både enkelttoner og flere toner samtidig.
Den moderne melodikaen ble utviklet og popularisert av den tyske instrumentprodusenten Hohner i 1950-årene. Smithsonian har blant annet en tidlig Hohner Melodica Piano 26 fra omkring 1950–1960 i samlingen sin.
Prinsippet er imidlertid eldre. Det franske instrumentet harmoniphon, patentert i 1836, hadde et klaviatur der tangentene åpnet luftstrømmen til ulike metalltunger, og regnes som en forløper til melodikaen.
Melodikaen ble blant annet markedsført som et instrument for nybegynnere og skoleelever. Senere har den også fått utbredelse som profesjonelt instrument og er brukt innen blant annet jazz, reggae, pop og rock. Instrumentet fikk en særlig fremtredende rolle i reggae og dub gjennom Augustus Pablo, og har også vært brukt av artister som The Kinks, Depeche Mode, New Order, Oasis og Gorillaz.