| Melpomene | |||
|---|---|---|---|
Melpomene på marmorrelieff fra første halvdel av 100-tallet e.Kr. | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Μελπομένη | ||
| Foreldre | Zeus og Mnemosyne | ||
| Aspekt | Tragedien | ||
| Symboler | Tragisk maske, sverd | ||
| Tekster | Pseudo-Apollodorus: Bibliotheca Hesiod: Theogonien | ||
| I andre mytologier | Melpomene (romersk mytologi) | ||
Melpomene (gresk: Μελπομένη; «å synge» eller «den som er melodiøs») er i henhold til gresk mytologi en av de ni musene, og Melpomene var opprinnelig gudinne for musikk, sang og dans, men i klassisk tid da hver av musene fikk tilskrevet særegne kunstneriske eller litterære sfærer ble Melpomene navngitt som muse for det tragiske drama. Hennes navn er avledet fra det greske verbet melpô eller melpomai i betydningen «å feire med sang og dans».
Som muse for tragedien ble Melpomene framstilt i billedkunsten ved å holde en tragediemaske eller et sverd, og tidvis bar hun en krans av eføy og bar sko kalt for kothornos Eføykransen, sammen med vindruer, henspeilte på Dionysos, en gud assosiert med festivaler og teater.
Melpomene er som sine åtte søstre datter av Zeus og Mnemosyne. I gresk og romersk poesi var det tradisjon å påkalle gudinnen for å kunne dikte vakre lyriske fraser, se Horatius' Oder.
De ni muser er: