| Menelik I av Etiopia | |||
|---|---|---|---|
 Mausoleet til keiser Menelik I. | |||
| Født | 10. århundre f.Kr. Etiopia | ||
| Død | 10. århundre f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Salomo | ||
| Mor | Dronningen av Saba | ||
| Søsken | Rehabeam av Juda | ||
| Nasjonalitet | Etiopia | ||
Menelik I av Etiopia skal ifølge legendene ha vært den første, jødiske keiseren av Etiopia. Ifølge tradisjonelle kilder styrte han rundt år 950 f.Kr.
Menelik I var ifølge tradisjonen sønnen til kong Salomo av Israel og Makeda, dronningen av Saba. Ifølge tradisjonen skal han ha brakt paktens ark til Etiopia etter et besøk i Jerusalem, hvor han dro for å treffe faren da han hadde blitt voksen. I 1300-tallsboka Kebra Nagast hevdes at kong Salomo hadde intensjoner om å sende en sønn fra hver av adelsmenna og tempelprestene sine med Menelik på hans reise tilbake til morens kongerike. Han skal ha fått lagd en kopi av arken for å ha den med seg, men sønnen til øverstepresten Zadok byttet den med den virkelige arken, som Menelik dermed tok med seg til Etiopia, hvor den fortsatt skal ligge i Aksum.
Ifølge tradisjonen grunnla han det salomonske dynasti som styrte som keisere over Etiopia med en del avbrudd i 225 generasjoner i nesten tre tusen år, og endte til slutt med keiser Haile Selassie i 1974. Riktignok kom ikke det slekten igjen til makten før i 1270, og krevde slektskap med kongeriket Aksums konger, mens deres forgjengere, Zagwe-dynastiet.