Merneith, også navngitt som Meritnit, Meryet-Nit eller Meryt-Neith, var hustru og regent i oldtidens Egypt i løpet av første dynasti. Hun kan ha vært en hersker av Egypt i egen rett, basert på flere offisielle nedtegnelser – om det er tilfelle, var hun den første kvinnelige farao og den tidligst kjente dronningregent i nedtegnet historie. Hennes styre skjedde på 2900-tallet f.Kr. for en tidsepoke som er ikke fastlagt. Merneiths navn betyr «Elsket av Neith» og hennes stele inneholdt symbolene for denne gudinnen. Hun kan ha vært farao Djers datter og var antagelig Djets hustru. Hun var mor til farao Den, sin etterfølger.
Familie
Merneith er knyttet til en rekke segltrykk og på inskripsjoner på boller og fat sammen med faraoene Djer, Djet og Den. Hun kan ha vært datter av Djer, men det er ingen avgjørende bevis. Som mor av Den er det sannsynlig at Merneith var hustru av Djet. Ingen informasjon om identiteten til hennes mor har blitt avdekket.
Et leiresegl har blitt funnet i graven til hennes sønn Den som var gravert med inskripsjonen «Kongens mor Merneith». Det er også kjent at Dens far var Djet, noe som gjør det sannsynlig at hun var Djets hustru.
Bevis på identitet
Det er antatt at Merneith ble hersker av Egypt ved Djets død. Tittelen hun holdt er derimot omdiskutert. Det er mulig at hennes sønn Den var for ung til styre da Djet døde og at hun hersket som regent fram til Den var gammel nok til å være farao i sin egen rett.
Det sterkeste beviset på at Merneith var hersker av Egypt er hennes grav. Denne graven i den hellige byen Abydos («Grav Y») er unik blant de ellers utelukkende mannlige graver. Hun ble gravlagt nært inntil Djet og Den. Hennes grav er av samme størrelse som kongegravene fra denne perioden. To gravsteler som bærer hennes navn ble oppdaget i nærheten av hennes grav. Hennes navn er ikke inkludert på kongelistene fra det nye rike. Et segl som inneholder en liste over faraoer fra det første dynasti ble funnet i graven til Qa'a (Ka), den tredje kjente farao etter Den, hennes sønn. Denne listen nevner imidlertid ikke styret til Merneith. En årsak til utelatelsen kan være at hun var en kvinne, ikke de faktiske forhold.
Noen få andre bevis andre steder om Merneith:
Merneiths navn opptrer på et segl funnet i graven til hennes sønn Den. Seglet inkluderer Merneith på en liste over faraoer fra første dynasti. Merneiths navn var det eneste kvinnenavn på listen. Alle navnene på listen er horusnavnene til konger. Merneiths navn er fulgt av tittelen «kongens mor».
Merneiths navn kan ha blitt inkludert på Palermosteinen.
Gjenstander fra den store mastaba (Nr 3503, 16 x 42 m) i Saqqara hvor hennes navn har blitt funnet på inskripsjoner på steinkar og fat, foruten også segltrykk. I særdeleshet er det ett segl fra Saqqara som bærer hennes navn i en serekh.
Merneiths inngjerding er en gruppe av graver fra gravstedet ved Shunet el-Zebib. Disse gravene er datert til hennes tidsepoke.
Merneiths navn ble funnet på objekter i farao Djers grav i Peqer (Umm el-Qa'ab).
Grav
Gravsted B, Peqer. Gravene til faraoene fra første og andre dynasti.Plantegning over hovedkammeret til Merneiths grav.
Ved Abydos er graven tilhørende Merneith blitt funnet i et område som er knyttet til andre faraoer fra første dynasti. To steler gjort av stein har identifisert graven som hennes har blitt funnet på stedet.
I 1900 oppdaget den engelske arkeologen William Flinders Petrie hennes grav, og på grunn av dens vesen antok han at den tilhørte en til da ukjent farao. Graven ble utforsket og viste seg å inneholde et stort underjordisk kammer, dekket med soltørket murstein, og var omgitt av en rekke graver med minst 40 tjenere.
Tjenerne var antagelig ment å være til støtte for herskeren i etterlivet. Gravleggelsen av tjenere med herskeren var i overensstemmelse med gravpraksis for de første faraoer. Et stort antall offergods ble også lagt ned i graven hennes, noe som var en ære kun gitt til faraoer som skaffet herskeren mektige dyr for etterlivet. Dette gravkomplekset var av stor betydning for den egyptiske religiøse tradisjon og dens betydning økte etter hvert som kulturen utviklet seg.
På innsiden av hennes grav oppdaget arkeologene en guddommelig solbåt som vil det gjøre det mulig for henne å reise med solguden til etterlivet.
Abydos var et sted med mange oldtidstempler, blant annet Peqer, det kongelige nekropolis hvor de tidlige faraoer ble gravlagt. Disse gravene begynte å bli sett på som meget betydningsfulle graver og i senere tider ble det høyt verdsatt å bli gravlagt i dette området, noe som førte til byen vokste som et religiøst kultsted.
