Mestringstro

Mestringstro (engelsk: self-efficacy) er et begrep innen psykologi for «troen på at man er kapabel til å kontrollere ens egen utføring av en bestemt oppgave». Mestringstro er senere blitt fanget opp i forskjellige psykologiske teorier, men er i utgangspunktet et nøkkelbegrep i Albert Banduras sosial-kognitive teori.

Mestringstro skiller seg fra selvtillit, som går på menneskers egenverdi og syn på seg selv.

Mestringstros påvirkning på mennesker

Mestringstro er brukt i mange sammenhenger i psykologi, og det finnes mange teorier der mestringstro hevdes å spille inn i menneskets hverdag. Motivasjon, tankemønstre, kognitive prosesser, handlingsvalg og synet på kontroll over egen fremtid og hverdag er sentrale områder.

Sosial-kognitiv teori mener mestringstro er en kognitiv mekanisme for stressreaksjonen kroppen opplever i utføringen av en oppgave. Det er videre laget teorier om hvordan dette kan påvirke utføringen av oppgaver. Stajkovic og Luthans fant i sin metastudie fra 1998 en sammenheng mellom mestringstro og arbeidsrelatert evne (engelsk: performance). Der høyere mestringstro ga utslag i bedre arbeidsevne.

Mestringstro og adferdsendring

Mestringstros effekter på motivasjon og tankemønstre har ført til at det har blitt tatt opp i adfersendringsteorier. Eksempler er Marlatts kognitive atferdsmodell, nulltoleranseantagelsen og den transteoretiske modellen. Mestringstro er også sentralt i modelleringsteorien om læring.

Referanser

  1. 1 2 «Self-Efficacy and Work-Related Performance: A Meta-Analysis». Psychological Bulletin. Vol 124(2). Besøkt 1. oktober 2008.
  2. 1 2 Taylor, S. E. (2008), Health Psychology , 7th edition, London: McGraw-Hill. ISBN 9780071283601
  3. ↑ «Catecholamine Secretion as a Function of Perceived Coping Self-Efficacy». Journal of Consulting and Clinical Psychology June 1985, Vol. 53, No. 3, 406–414. Besøkt 1. oktober 2008.

Litteratur