| Michael Morris, 3. baron Killanin | |||
|---|---|---|---|
Michael Morris i maj 1976 (svensk) | |||
| Født | 30. juli 1914 London | ||
| Død | 25. apr. 1999 Dublin | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, filmprodusent, journalist, skribent, kunstsamler, baron | ||
| Utdannet ved | Magdalene College Universitetet i Paris, Sorbonne Eton College | ||
| Ektefelle(r) | Mary Sheila Cathcart Dunlop (1945–) | ||
| Far | George Henry Morris | ||
| Mor | Dora Maryan Hall | ||
| Barn | Redmond Morris Mouse Morris Monica Deborah Morris John Martin Morris | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Gravlagt | Galway | ||
| Medlem av | Den internasjonale olympiske komité | ||
| Utmerkelser | Medlem av Den britiske imperieordenen Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av Den sivile fortjenstorden (1976) Den olympiske orden i gull (1980) | ||
| Den internasjonale olympiske komités 6. president | |||
| 1972–1980 | |||
| Forgjenger | Avery Brundage | ||
| Etterfølger | Juan Antonio Samaranch | ||
Michael Morris, 3. baron Killanin, kjent som lord Killanin, (1914–1999) var en irsk baron, journalist, og forfatter, sportsfunksjonær og den sjette president i Den internasjonale olympiske komité (IOK).
Han etterfulgte sin onkel Martin Henry FitzPatrick Morris, 2. baron Killanin som Baron Killanin i det britiske adelskapet i 1927. Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) og ble 25. april 1999 tildelt Territorial Decoration (TD).
Killanin fikk sin utdannelse ved Eton College, Sorbonne i Paris, og det som da het Magdalene College i Cambridge, hvor han var president i dramagruppen Footlights . Midt på 1930-tallet begynte han sin karriere som journalist, og jobbet for Daily Express, Daily Sketch og etter hvert Daily Mail. I årene 1937–1938 var han krigskorrespondent i den andre kinesisk-japanske krig.
Han tjente som honorær konsul for Monaco i Irland fra 1961 til 1984.
I 1950 ble han valgt til leder for det olympiske råd i Irland, og ble valgt inn i IOK i 1952. Han ble visepresident i 1968, og tok deretter over som president etter Avery Brundage i forkant av sommer-OL 1972.
I løpet av hans presidentskap møtte den olympiske bevegelse motgang, økonomiske problemer etter sommer-OL 1976 i Montréal og boikotten ved sommer-OL 1980 i Moskva. IOK valgte i perioden Lake Placid og Los Angeles som vertskap for vinter-OL 1980 og sommer-OL 1984 uten konkurrerende byer. Killanin trakk seg etter Moskva-OL i 1980, og ny president ble Juan Antonio Samaranch.
I 1999 døde han i sitt hjem i Dublin, og er begravet i familiens hvelv ved New Cemetery i Galway.