| Micragasma | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Micragasma J. Sahlberg, 1900 | |||
| Populærnavn | |||
| palpebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Underorden | Polyphaga | ||
| Familie | Palpebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 3 | ||
| Habitat | i og ved ferskvann og brakkvann | ||
| Utbredelse | Palearktis | ||
| Inndelt i | |||
Micragasma er en slekt av palpebiller som lever i og ved ferskvann og brakkvann. De er små biller som kan kjennes på at maksillarpalpene (munnfølerne) er svært lange. De ligner på visse arter i gruppen vannkjær (Hydrophiloidea) men er trolig ikke nært beslektet med disse.
Små biller (gjerne ca. 1,5 millimeter), brystskjoldet og dekkvingene er tydelig skilt ved en innskjæring. Hodet er bredt rundet med små, runde fasettøyne. Antennene består av ni til elleve ledd, med en svakt definert, fire- eller fem-leddet kølle. Palpene (munnfølerne) er noe kortere enn antennene. Brystskjoldet (pronotum) er kantete, betydelig bredere enn langt, med tydelige groper eller lengdefurer. Dekkvingene har kraftige punktrekker. Beina er foholdsvis korte med fire-leddete føtter. Larvene er lange og slanke, med tre par korte bein og en hodekapsel med forholdsvis lange antenner og små kjever.
Denen slekten er funnet i temporære pytter i flomutsatte områder og i fjærepytter.
Slekten er kjent fra Sør-Italia, fra Korfu og Kreta, Aserbajdsjan og det sørvestlige Russland.
Slekten blir gjerne plassert som en underslekt av Ochthebius.