| Microbregma | |||
|---|---|---|---|
_(cropped)_(cropped).jpg) Microbregma emarginatum
| |||
| Nomenklatur | |||
| Microbregma Seidlitz, 1889 | |||
| Populærnavn | |||
| stripeborebiller dødningeur, veggesmeder, mit | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Bore- og hettebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 nålevende | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved | ||
| Utbredelse | holarktisk | ||
| Inndelt i | |||
Microbregma er en slekt av små, vedborende atripeborebiller.
Små biller, mange har sylindrisk kroppsform, men dette varierer mye, brunlige på farge. De artene som borer i ved er gjerne sylindriske, og brystskjoldet (pronotum) er høyt hvelvet og dekker hodet som en hette – dette er et trekk man finner hos mange treborende biller, for eksempel hettebiller (Bostrichidae) og barkbiller (Scolytinae). Hodet er vanligvis lite og noe nedoverbøyd, fasettøynene runde eller ovale, ikke oppdelt. Antennene varierer mye i form – de kan være lange og perlekjedeformede (tyvbiller), korte og tynne, eller mer eller mindre kølleformede. De består av 9-11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er vanligvis høyt hvelvet, ofte med tydelige knøler eller furer. Hos de fleste er det omtrent så bredt som dekkvingene, men av og til bare halvparten så bredt. Dekkvingene er oftest parallellsidige, men danner en oval til kulerund form hos tyvbiller (Ptininae). De er vanligvis matte, ofte med mønster dannet av skjell, av og til med rekker av grove punktgroper. Beina er forholdsvis lange og slanke, og kan foldes tett inntil kroppen.
Larvene er korte og trinne, gjerne mer eller mindre hårete.
Den nålevende arten lever på grov bark på gamle, solbelyste, døde graner. Den blir vurdert som sårbar (VU) på den norske rødlisten fra 2021.
Slekten er utbredt i Holarktis inkludert Norge.
