Microhoria

Microhoria
Nomenklatur
Microhoria
Chevrolat, 1877
Synonymi
Pseudanthicus Desbrochers des Loges, 1868 (undertrykt av ICZN , Bifossicollis Marseul, 1879, Clavicollis Marseul, 1879, Monstrosipedes Marseul, 1879, Normalipedes Marseul, 1879, Tenuicollis Marseul, 1879, Clavicomus Pic, 1894, Immicrohoria Pic, 1894, Platyhoria Bonadona, 1952, Submicrohoria Bonadona, 1952
Populærnavn
sandbiller
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
UnderordenPolyphaga
FamilieSandbiller
Økologi
Antall arter ca. 365
Habitat terrestrisk, på bakken
Inndelt i

Microhoria er en artsrik slekt av små biller som ofte ligner på maur. De lever på bakken der de løper omkring, og er sannsynligvis altetende.

Utseende

Små til middelsstore sandbiller, kroppen tydelig oppdelt i hode, bryst og bakkropp med markerte innskjæringer mellom. På farge er de oftest gulbrunlige, dekkvingene har ofte lysere flekker eller tverrbånd. Oversiden er fint og sparsomt hårete. Hodet er stort og gjerne mer eller mindre firkantet. Fasettøynene er ganske små og runde. Antennene er 11-leddete, ganske lange og mer eller mindre trådformede. De ytterste leddene kan være sterkt forlengede. Bakerst er hodet kraftig innsnevret, og disse billene har en tydelig, smal "hals", noe som er karakteristisk for familien. Brystskjoldet (pronotum) er temmelig lite, høyst så bredt som hodet og minst så langt som bredt. Ofte er det timeglass-formet sett ovenfra. Pronotums fremkant har en skjeformet utvekst som nesten dekker hodet sett ovenfra. Dekkvingene er mye bredere enn pronotum, parallellsidige eller ovale, tydelig punkterte, men vanligvis uten markerte punktrekker. Beina er temmelig lange og slanke, men lårene er ofte fortykkede. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. På alle beina er det nest ytterste fotleddet tolappet.

Levevis

Sandbillene ser ut til å være altetere som kan leve på mange ulike slags føde. De spiser blant annet små leddyr, sopp og pollen. Det antas at noen kan leve av andre insekters egg. De er særlig vanlige mellom råtnende plantedeler som komposter eller lignende, og på varme, soleksponerte steder. De løper omkring med kvikke, brå bevegelser og man tar dem gjerne ved første øyekast for små maur. Det er vist at sandbiller blir tiltrukket til giftstoffet cantharidin, som visse andre biller produserer. Man tror at de spiser dette for selv å bli usmakelige for rovdyr.

Utbredelse

Slekten er utbredt i Palearktis.

Systematisk inndeling

Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. ↑ ICZN, I. (2016). Opinion 2377 (Case 3624) A proposal for the rejection of 38 names in ANTHICIDAE (Coleoptera): approved No Access. Bulletin of Zoological Nomenclature, 65-69.
  2. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020.
  3. ↑ Bonadona, P. (1986). Notes sur les Anthicidae paléarctiques (Insecta, Coleoptera). XVI. Descriptions d'un Clavicomus Pic et de quatre Microhoria Chevrolat. Biocosme mesogeen, 3(1), 35-47.
  4. ↑ Kejval, Z., & Chandler, D. S. (2020). Generic revision of the Microhoriini with new species and synonymies from the Palaearctic Region (Coleoptera: Anthicidae). Acta entomologica musei nationalis pragae, 60(1), 95-154.
  5. ↑ Yu, F., Zhao, Y., & Wang, X. (2026). Three new species of Microhoria fugax species group (Coleoptera: Anthicidae) from Mêdog, Xizang, China. Zoological Systematics, 51(2), 129-135.
  6. ↑ Telnov, D., & Degiovanni, A. (2024). Notes on some Greek Microhoria Chevrolat, 1877 (Insecta: Coleoptera: Anthicidae) with new descriptions and synonymy. Acta Biologica Universitatis Daugavpiliensis, 24(1): 81–127. doi:10.59893/abud.24(1).007.
  7. ↑ Telnov, D. (2022). Revisional notes on the genus Microhoria Chevrolat, 1877 (Insecta: Coleoptera: Anthicidae) from the Eastern Mediterranean and Turkey, with new descriptions, an annotated catalogue, and a key. Baltic Journal of Coleopterology, 22(2), 195-312.


Eksterne lenker

Autoritetsdata