Midrasj Tehillim (hebraisk: מדרש תהלים), det vil si «Midrasj til salmene», er aggadaisk midrasj som er kjent siden 1000-tallet e.Kr. da den ble sitert av Natan av Roma i hans Aruk (hebraisk סחר), av den spanske rabbiner Isaak ibn Ghiyyat i hans Halakot (1b), og av den franske rabbiner Rashi (akronym for Shlomo Jitzchaki) i hans kommentarer på Første Samuelsbok xvii. 49, og i mange andre avsnitt. Denne midrasj er også kalt for Agadat Tehillim (Rashi om Femte Mosebok xxxiii. 7 og mange andre ordskifter), eller Haggadat Tehillim (Aruk, סער, og i seks andre skrifter). Fra 1100-tallet ble den også kalt for Shocher Tov ettersom den begynner med verset Salomos ordspråk xi. 27, שחר טוב יבקש רצון ודרש רעה תבואנו, etc.
Den sanne midrasj dekker kun Salmenes bok i.-cxviii., og dette er alt det som er funnet i enten manuskriptene eller i den første trykte utgaven (Konstantinopel 1512). I andre utgave (Thessaloniki 1515) er et supplement lagt til, med unntak av to salmer, Ps. cxix.-cl. Forfatteren av dette supplementet var antagelig R. Mattithiah Yiẓhari fra Zaragoza i Spania, som samlet de spredte Haggadá sjel pesah om salmene Ps. cxix.-cl. fra Yalḳuṭ, og la til egne kommentarer. Ettersom cxxiii. og cxxxi. er i Yalḳuṭ, inkluderte forfatteren av supplementet ingen haggadiske fortolkninger av disse to salmene. Denne utelatelsen ble gitt av Salomon Buber i hans komplette utgave av Midrasj Tehillim, med tillegg fra ulike jødiske skrifter, slik at midrasjen i sin nåværende form dekker hele Salomos ordspråk.