Midtkammerbygning eller midtkammerstue er en hustype som ble vanlig i deler av Norge fra midten av 1700-tallet. Karakteristisk for disse bygningene er at de består av to separate laftede bygningskropper forbundet med et noe smalere midtparti. I dette gikk trappen til annen etasje, og bak trappegangen var det gjerne innredet et kammers. Fra trappegangen var det gjerne innredet en stuedel i den ene delen, og kjøkken og kammers i den andre. Ved større bygninger var det gjerne også en egen kjøkkeninngang. Midtkammerbygningene er vanlige ved middels store og større gårdsbruk.
Denne bygningstypen i en eller to etasjer er svært vanlig i Sverige. Der kalles denne stuetypen parstuga. I Sverige eksisterte den allerede på 1500-tallet og eksisterte lenge parallelt med treromsstua. Størst utbredelse hadde parstugan på 1700-tallet.
Midtkammerstue/ parstuge er en karakteristisk bygningstype for de deler av Norden og Øst-Europa som har tradisjon for lafting.
Det er ikke midtkammeret som er det mest karakteristiske, men husets symmetriske hovedfasade og inngangsdøra midt på langveggen understreker etnologen Anna Helene Tobiassen. De viktigste norske hustypene med midtkammer er jærhuset, mandalshuset og setesdalshuset.