Mikhail Bulgakov

Mikhail Bulgakov
Født3. mai 1891Rediger på Wikidata
Kyiv (Det russiske keiserdømmet)
Død10. mars 1940Rediger på Wikidata (48 år)
Moskva
BeskjeftigelseRomanforfatter, dramatiker, lege, satiriker, novelleforfatter, librettist, manusforfatter, science fiction-forfatter, journalist, sceneinstruktør, biograf, skribent, prosaforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedPersja kyjivska himnazija (–1909)
Bohomolets nasjonale medisinske universitet (1909–1916)
Ektefelle(r)Tatjana Lappa (1913–1924)
Ljubov Belozerskaja (1924–1932)
Jelena Bulgakova (1932–1940)
FarAfanasiy Bulgakov
SøskenQ125543716
Q126287713
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk
Sovjetunionen
GravlagtNovodevitsjijkirkegården
Medlem av
  • Røde Kors
  • Den allrussiske forfatterforening (1923–)
Signatur
Mikhail Bulgakovs signatur

Mikhail Afanasjevitsj Bulgakov (russisk: Михаил Афанасьевич Булгаков; ukrainsk: Михайло Опанасович Булгаков [Mykhajlo Opanasovytsj Bulhakov]) (1891–1940) var en russisk forfatter.

Bakgrunn og liv

Russisk frimerke fra 1991 med den svarte katten fra Mesteren og Margarita.

Bulgakov var eldste sønn av en teologiprofessor. Han utdannet seg til lege, men arbeidet mesteparten av livet som forfatter i Moskva. Da han levde, var han mest kjent som dramatiker, men i ettertid huskes han fremfor alt for romanen Mesteren og Margarita.

Fra revolusjonen og framover mot midten av 1920-årene skrev han en lang rekke – ofte humoristiske – fortellinger og føljetonger for ulike aviser og blad, særlig for jernbanearbeidernes blad Gudok. Noen av fortellingene nærmer seg romanens lengde, og kan henregnes til sjangeren som på russisk kalles povest. I 1925 ble et utvalg av fortellingene hans utgitt på forlaget til tidsskriftet Nedra under tittelen Diaboliade. Her står blant annet den kjente, satiriske science fiction-fortellinga Fatale egg, som er utgitt på norsk.

Mange av fortellingene i Diaboliade var så lite politisk korrekte at myndighetene ikke ønska at Bulgakov skulle utvikle forfatterskapet sitt videre. Da han samme året i tillegg leverte manuskriptet til den satiriske fortellinga Hundehjertet, slo sensuren til. Fortellinga ble nekta utgitt, og ble ikke trykt før i 1987, i glasnosttida, og Diaboliade skulle bli den eneste boka Bulgakov fikk utgitt i levetida si.

I stedet fikk Bulgakov et tilbud han ikke kunne si nei til, nemlig stillingen som direktør ved Moskvas kunstneriske teater. De nærmeste åra arbeidde han som dramatiker og regissør; mest kjent er hans dramatisering av Nikolaj Gogols roman Døde sjeler.

De siste ti åra av sitt liv skrev han på den romanen som for ettertida er blitt stående som hovedverket hans, Mesteren og Margarita. Denne romanen med sitt Faust-motiv regnes som et viktig verk i det 20. århundres litteratur.

Mye av Bulgakovs forfatterskap inneholder fantastiske og groteske motiver, og leses som satiriske kommentarer til de mange økonomiske, politiske og idemessige utskeielsene i Sovjetstatens tidlige periode.

Mikhail Bulgakov

Verker

Translitterasjon og ordrett oversettelse i skarpe klammer.

Prosa

1991

Skuespill

Referanser

  1. ↑ kirkebok, cdiak.archives.gov.ua, inventarnummer ЦДІАК України. Ф. 127. Оп. 1078. Спр. 837. Арк. 233 зв–234[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Булгаков Михаил Афанасьевич, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 BSE / Bulgakov Mikhail Afanasievitsj[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikhail-Bulgakov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118517376, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Kunstarkivet, abART person-ID 32834, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ doi.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Find a Grave, besøkt 29. juni 2024[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker