
Mikkelsmesse, også kjent som (sankt) mikaelsfest, mikkelsdag og mikaeli, er en religiøs høytid 29. september eller søndagen nærmest, til minne om erkeengelen Mikael i jødisk og kristen mytologi. Dagen markeres ofte sammen med høsttakkefesten.
Rundt år 380 ble det på denne datoen innviet en kirke til erkeengelen Mikaels ære, på stedet Khonai i Frygia (nå i Tyrkia).
I den katolske kirke feires mikkelsmesse også til ære for de to andre erkeengler, Gabriel og Rafael. I den anglikanske kirke avholdes mikkelsmesse til ære for alle engler. Den ortodokse kirke feirer erkeengelen Mikael og alle englene først den 8. november.
Dagen ble avskaffet som helligdag i Danmark-Norge ved festdagsreduksjonen av 1771, men ble fortsatt markert som en innarbeidet skikk. Mange steder ble dagen betraktet som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket fikk fri, og minst mulig skulle gjøres. Til mikkelsmesse skulle en være ferdig med innhøsting (høstonn) og innhenting av buskap; derfor knyttes buferdsdag til mikkelsmesse.
I middelalderen rangerte dagen som jul, påske og midtsommer, og de som ikke brygget til mikkelsmesse, risikerte straff. Fattige kunne få «Mikjals-korn». Høsttakkefesten ble feiret med et mikkelsgilde, eller folk nøyde seg med en «Mikjåls-kake». Mikkelsdag var dagen da den som leide en tomt i en by betalte grunnleie (middelalderens festeavgift) til grunneieren.
Primstaven markerte dagen med ulike vingesymboler, en henvisning til Mikael som engel, ofte kombinert med et kors. Skålvekt er et annet symbol for dagen, der vekten var tenkt å veie sjelene på dommedag. Symbolet kunne også være engelens blåseinstrument, en lur.
I 1918 ble dagen tatt inn igjen i norske kirkebøker for Den norske kirke. Fra 1999 ble mikkelsmesse igjen innført i Den norske kirke, som valgfri festdag. Flere menigheter i kirken har avholdt konferanser og festivaler tilegnet mikkelsmesse.[trenger referanse]
I Kristensamfunnet og på steinerskolene er mikaelsfest en viktig høytid.[trenger referanse]
Etter de eldste lutherske tradisjonene i Norge skulle dagen feires også som en høsttakkefest, der Gud skulle takkes for maten de fikk fra marken.[trenger referanse] Dette markeres fortsatt i Den norske kirke som feirer høsttakkefest på søndagen før eller etter mikkelsmesse, ofte med en familiegudstjeneste.
Barn blir gjerne involvert i gudstjenesten med å bære frukt, korn og andre ting inn i kirken. Dagen brukes også til å fokusere på forvalteransvaret.