I 2015 møtte daværende nestleder Roald Ribe (til v.) av mikropartiet Liberalistene, «president» av Liberland Vít Jedlička. Jedlička ble i 2019 leder av det tsjekkiske mikropartiet Svobodní (Partiet for frie borgere).
Mikroparti er et politisk parti som har for liten oppslutning til å ha noen reell politisk innflytelse, men som likevel kan ha valgte politikere med viktige verv. Mikropartier er ofte énsakspartier. Mikropartier er spesielt utbredt i Australia der senatet velges ved bruk av single transferable vote, en ordning som gjør at velgerne kan velge kandidater uavhengig av parti. I Australia må et parti ha minst 5 seter (av 150) i parlamentet for å få partistøtte.
I Sør-Afrika brukes forholdstallsvalg uten noen sperregrense, og etter valget i 2024 kom 18 partier inn i parlamentet, der 8 av dem hadde oppslutning mellom 0,18% og 0,42%.
I Thailands parlament, med 500 seter, blir 400 valgt i enmannskretser og de siste 100 fordelt på partiene som en slags utjevningsmandater. Ravee Maschamadol klarte i 2019 å bli valgt med kun 35 099 stemmer nasjonalt som utgjorde 0,1% av stemmene.
Sverige innførte i 2018 en 2% sperregrense ved kommunevalg med under 36 000 stemmeberettigede og 3% over 36 000 stemmeberettigede. Innføring av sperregrensen førte bare til en marginal endring i antall mikropartier.
Norge
I Norge omtales små landsdekkende partier med mindre enn 1% oppslutning som mikropartier. Partier med oppslutning rundt sperregrensen kalles ofte for småpartier. Dagsavisen listet i 2017 opp 15 partier som til sammen fikk 1,8% av stemmene ved stortingsvalget. De største var Pensjonistpartiet og Helsepartiet med 0,4%, Partiet De Kristne med 0,3% og Liberalistene med 0,2%. De minste var Generasjonspartiet som fikk 59 stemmer nasjonalt, og Samfunnspartiet med 104 stemmer.
Mikroparti har ingen klar definisjon på norsk, og Norge har siden 1989 hatt en sperregrense ved stortingsvalg på 4%. Det gjør det vanskeligere å skille klart mellom småpartier som gjør et dårlig valg og mister makt fra mikropartier som gjør et godt valg, men likevel ikke får makt. Miniparti brukes ofte synonymt med mikroparti eller hypotetisk om et parti som gjør det dårlig.
En endring i valgloven i 2024 gjør at det trengs underskrift fra minst 1% av de med stemmerett i en valgkrets for å registrere et nytt parti, som i 2025 var 4859 underskrifter i Oslo og 547 i Finnmark. En trengte minst 5 000 nasjonale stemmer ved valget i 2021 for å beholde registreringen og slippe å samle nye underskrifter. Lovendringen gjør det vanskeligere å starte nye partier, og 11 av de 16 mikropartiene som stilte til valg i 2021, blant annet Liberalistene og Pasientfokus, fikk mindre enn 5 000 stemmer og kunne da ikke stille til valg uten å skaffe nye underskrifter.
Lokale folkelister eller andre valglister som bare finnes i én valgkrets og mangler en permanent organisasjon, kalles normalt ikke mikropartier selv om de i nasjonal sammenheng vil være det.
På norsk brukes mikroparti ofte som et negativt begrep.
Kritikk
Dr. Glenn Kefford mener Australia bør forkaste selve begrepet mikroparti og kalle dem for perifere partier.
Valgforsker Bernt Aardal mener nyoppstartede partier «fliser opp hele partisystemet», og at en pressgruppe eller en organisasjon er vel så effektiv for å finne løsninger som et politisk parti.
.jpg)