Biografi
Foreldrene var Clemmens Andersson og Anna Larsdotter. Etter farens død i 1817 giftet moren seg i 1818 med Torkel Jonsson. Dette ekteskapet førte til at Milla fikk en halvsøster, Sara Brita, som ble født i 1825.
Milla giftet seg i 1840 med den tre år eldre Tomas Pålsson. I 1846 fikk de datteren Anna Brita. I 1865 bor de på Halmøya i Flatanger (den gang en del av Fosnes) i Namdalen som reindriftsnomader. Milla, Tomas og datteren er oppført som «omflyttende findlappsfolk», og alle taler både samisk og norsk. Familien eide da 20 reinsdyr. Ved folketellingen i 1875 bodde de i Vigen, Hopstad, Roan. Tomas døde 26. februar 1877 i Beitstadfjellene, og ble gravlagt 27. mai samme år. Milla døde i Storskaret i Roan, april 1892, 79 år gammel. Ved folketellingen i 1890 står hun og datteren registrert i Frostvikens lapska församling, Klumpvattsfjell, Jämtlands län. I 1900 ble begge overført til «ukjent» (obefintlighetslängden) i församlingsboken.
Møte med Læstadius
Milla og Læstadius møttes sannsynligvis 1. januar 1844 i Åsele kirke. Ifølge Læstadius hadde Maria tidligere truffet presten Per Brandell i Nora forsamling i Ångermanland. Brandell løste henne fra tvilen, forteller Læstadius: «Denna enfaldiga flicka hade erfarenheter i nådens ordning, som jag aldrig hört förut. Hon hade vandrat långa vägar för att söka ljus i mörkret och under sina vandringar slutligen kommit till pastor Brandell i Nora. När hon för honom öppnade sitt hjärta, så löste han tvivlet, och hon kom genom honom till den levande tron. (…) Och nu först, tänkte jag, nu ser jag vägen, som leder till livet.»
Møtet mellom Milla og Læstadius var et vendepunkt i Læstadius' liv. Han ble inspirert av Millas enkle fortellinger om sine «erfaringer i nådens orden», som Læstadius selv kalte det. Etter møtet startet han forkynnelsen som markerte starten på den læstadianske vekkelsen.
Ifølge et brev skrevet av Johan Raattamaa i mai 1890, var det først da «lappflickan Maria» talte til Læstadius at han forstod han måtte tro syndene sine forlatt «just sådan som han då var». Dette førte til at han fikk fred i troen på Jesus og begynte å forkynne med kraft. Raattamaa beskriver at Læstadius hadde søkt etter saligheten etter at et av barna hans døde og han selv ble syk, men at han først da Maria vitnet for ham fikk se «vägen, som leder till livet».
