En mini-LP eller minialbum er en kort variant av album eller LP, vanligvis priset lavere enn et album ansett for å være full-lengde. Den er annerledes enn EP på grunnlag av å ha flere spor og litt lenger lengde tidsmessig.
Mini-LP-er ble populære på begynnelsen av 80-tallet med plateselskaper som hadde kunder som var nølende med å kjøpe album med full lengde og pris som målgruppe. Flere mini-LP-er hadde blitt utgitt sent på 70-tallet, blant annet John Cooper Clarkes Walking Back to Happiness, som benyttet seg av 10-tommersformatet. Formatet som vanligvis ble brukt var 12- eller 10-tommers vinyl, med en lengde mellom tjue og tredve minutter, og rundt sju spor. De ble ofte brukt som en måte å introdusere nye band og artister til markedet, eller som en måte å gi ut midlertidige album mellom hovedalbumene. Epic Records introduserte 10-tommers Nu-Disk format på starten av 80-tallet, men hadde problemer med å merchandise det. Derfor ble 12-tommers mini-LP-er mer vanlig. Noen eksempler på mini-LP-er tidlig på 80-tallet er blant annet U2s Under a Blood Red Sky, som nådde nummer to på UK Albums Chart i 1983, og The Honeydrippers' Volume 1, som nådde nummer fire på Billboard 200 i 1984. I Norge er Kjøtts selvtitulerte utgivelse fra 1980 et eksempel på minialbum. Det ble i 2011 kåret til det fjerde beste norske albumet i forbindelse med Morgenbladet topp 100.
Uavhengige plateselskaper ga ofte ut mini-LP-er av artister før de slapp album med full lengde. Selskapet 4AD brukte denne tilnærmingen med Pixies' debut, Come on Pilgrim, i 1987. De brukte også formatet på det andre albumet til Throwing Muses, The Fat Skier, samme året.