| Miniprionus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Miniprionus Damilevsky, 1999 | |||
| Populærnavn | |||
| Sagbukker, kjempetrebukker | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Trebukker | ||
| Underfamilie | Sagbukker | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 1 | ||
| Habitat | i eller ved skog, larvene vanligvis i død ved | ||
| Utbredelse | Sentral-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Miniprionus er en slekt av biller som hører til familien trebukker (Cerambycidae).
En middelsstor, kraftig, mørkbrun trebukk. Kjønnene ser nokså ulike ut. Hannen har tynne, kamformede antenner som er rundt to tredjedeler så lange som kroppen. Pro0notum har rundede sider, dekkvingene er normalt utviklede, litt avsmalnende bakover, med stumpvinklede "skuldre". Hunnen er rødbrun, antennene er korttannet kamformede og bare litt lengre enn hodets bredde, dekkvingene er sterkt reduserte slik at de ikke dekker flygevingene og bakkroppen. Scutellum er stort og bredt, litt innskåret i midten (omvendt hjerteformet).
Larvene borer i død ved, ofte i døde røtter. De etterlater seg grove ganger i veden. Utviklingen tar flere år. Disse billene besøker ikke blomster, og mange arter er nattaktive. En del av dem kommer til lys.
Arten er kjent fra Tadsjikistan og Afghanistan.