Miniserie

Miniserie er en type TV-serie som har en kortere totallengde, vanligvis en enkelt historie og et begrenset antall episoder (hver på 45-60 minutter eller mer), enn en det en ordinær tidsubestemt TV-serie vanligvis vil ha. Mens TV-serier oftest lages underveis, vil en miniserie være ferdigprodusert før den sendes på TV.

Slike serier vil ofte ha litterært forelegg og er egnet til å overføre komplekse romaner og historisk hendelser til fjernsynsformat. Miniserien ligger nærmere spillefilmen enn det ordinære TV-serier gjør blant annet ved at handlingen går mot en nær forestående konklusjon. Til forskjell fra spillefilmen bryter miniserien opp flyten i fortellingen samtidig som hver episode kan ha en avslutning. En miniserie kan være mer egnet til å fortelle en historie som strekker seg over lengre tid og kan omfatte flere steder og personer. På engelsk skjelnes det mellom series (serier der personer og miljø gjenbrukes mens handlingen avsluttes for hver episode for eksempel Seinfeld) og serial (der handlingen henger sammen og fortsetter fra episode til episode som i typiske såpeoperaer, føljetong på norsk). En miniserie er en serial. Miniserien Jeg, Claudius (1976) inspirerte såpeoperaen Dynastiet som gikk på 1980-tallet.

Miniserien består ikke av flere sesonger slik som TV-serier ofte gjør, men kan noen ganger ha oppfølgere (slik som miniserien Nord og sør og Røtter). En miniserie består sjelden av mer enn 15 episoder,[trenger referanse] men episodene er ofte en del lenger enn episodene til en TV-serie. Enkelte miniserier består bare av to episoder og kan ha en samlet spilletid på bare to-tre timer. Slike miniserier blir ofte lansert på video som spillefilm, som for eksempel Stephen Kings todelte serier It (1990) og The Tommyknockers (1993).

I USA ble formatet utviklet på 1970-tallet med Rich Man, Poor Man (1976) i 12 episoder basert på Irwin Shaws roman. Røtter av Alex Haley hadde det største publikumstallet for en dramaproduksjon med 100 millioner seere i siste episode. Eksempler på kjente miniserier er Tsarens kurér (1975), Jeg, Claudius (1976), Røtter (1977; 12 episoder), Centennial (1978), Shogun (1980; til sammen 12 timer), Gjensyn med Brideshead (1981; 11 episoder basert på  Evelyn Waugh), Juvelen i kronen (1984), Edge of Darkness (1985), Den syngende detektiv (1986), Blind gudinne (1997), War and Remembrance (1988; 12 episoder og over 30 timer varighet), Holocaust (1978) Fangarmer (1984) , Nord og sør (1985), Blindpassasjer (1978), Nitimemordet (1976), og Krigens brorskap (2001).

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 7 «Miniseries (TV series) | Arts and Entertainment | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 20. august 2026.
  2. 1 2 3 4 Engelstad, Audun (2004). Fortelling i film og tv-serier. Oslo: Abstrakt forl. ISBN 8279351590.
  3. ↑ Lavik, Erlend (2015). «Kapittel 3: NRK Drama – en ustø gigant». Forfatterskap i TV-drama. Universitetsforlaget. s. 44–52. ISBN 978-82-15-02646-6. doi:10.18261/9788215026466-2015-06. Besøkt 20. august 2026.
  4. ↑ Creeber, Glen (1. juli 2001). «`Taking our personal lives seriously': intimacy, continuity and memory in the television drama serial». Media, Culture & Society. 4 (på engelsk). 23: 439–455. ISSN 0163-4437. doi:10.1177/016344301023004002. Besøkt 20. august 2026.
  5. ↑ Matthees, J. (2005). ‘She’s filled with secrets’: Hidden Worlds, Embedded Narratives and Character Doubling in Twin Peaks. In: Allrath, G., Gymnich, M. (eds) Narrative Strategies in Television Series. Palgrave Macmillan, London. https://doi.org/10.1057/9780230501003_5
  6. ↑ Mediemøter 1. Oslo: Aschehoug. 2009. ISBN 9788203337741.
  7. 1 2 3 Kinoens mørke, fjernsynets lys. Oslo: Gyldendal. 1996. ISBN 8205231931.
  8. ↑ Lavik, E. (2015). Innledning: Hvorfor forfatterskap i TV-drama? Forfatterskap i TV-drama. Showrunnermodellen, one vision – og Kampen for tilværelsen (s. 11–16). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215026466-2015-03
  9. ↑ Lavik, E. (2015). Kapittel 5: Flersesongdramaets egenart og muligheter. Forfatterskap i TV-drama. Showrunnermodellen, one vision – og Kampen for tilværelsen (s. 86–100). Universitetsforlaget. https://doi.org/10.18261/9788215026466-2015-08
  10. ↑ Renzi, T. C. (2004). Jules Verne on Film: a filmography of the cinematic adaptations of his works, 1902 through 1997. McFarland.
  11. ↑ Stubbs, David (13. juni 2011). «Why I, Claudius should be remade». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. august 2026.
  12. ↑ Hasan, Zaki (2. januar 2020). «Reviving the classic TV miniseries in the streaming era». San Francisco Chronicle (på engelsk). Besøkt 20. august 2026.
  13. 1 2 «10 great TV miniseries of the 1980s». BFI (på engelsk). 13. august 2026. Besøkt 20. august 2026.
  14. ↑ McGinness, Mark (14. oktober 2021). «Granada’s Brideshead Revisited remains the sine qua non of mini-series». The Spectator (på engelsk). Besøkt 20. august 2026.
  15. ↑ Jeffries, Stuart (30. august 2012). «Your next box set: Brideshead Revisited». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 20. august 2026.
  16. ↑ MacDonald, J. Fred; Marsden, Michael T.; Geist, Christopher D. (1980). «Radio and Television Studies and American Culture». American Quarterly. 32 (3): 301–317. ISSN 0003-0678. doi:10.2307/2712452. Besøkt 20. august 2026.
  17. ↑ Zielinski, Siegfried; Custance, Gloria (1980). «History as Entertainment and Provocation: The TV Series "Holocaust" in West Germany». New German Critique. 19: 81–96. ISSN 0094-033X. doi:10.2307/487973. Besøkt 20. august 2026.