Missale Parisiense var den messebok som i sin tid var i bruk i det katolske bispedømmet Paris.
Førsteutgaven ble trykket i 1481, så kom den ut igjen i 1487, 1504, 1539, 1555 og, etter Tridentinerkonsilet, i 1585 og 1602. De fem trykkene som så fulgte, mellom 1611 og 1666, vitrner om hvordan man i økende grad tilpasset seg den såkalte tridentinske Missale Romanum. Fra 1685 skjer det en selvstendiggjørelse, der det fremtrer sterkere innflytelse fra den neogallikanske liturgi. Sitt høydepunkt nådde Missale Parisiense i utgivelsen under erkebiskop Charles-Gaspard de Vintimille i 1738.