Mo (av norr. mór) er ei sand- eller grusslette av morenemateriale som har ei relativt jevn overflate og i all vesentlighet har blitt dannet i havet foran en isfront, der isen har hatt et lengre opphold i tilbaketrekningen i siste istid. Slike moer er et vanlig fenomen, og mange stedsnavn har derfor -mo i navneendelsen. Som følge av stedsnavntradisjonene har også mange slektsnavn fått -mo i navneendelsen.
I sedimentologien skiller man mellom såkalte finmoer og grovmoer. Finmoer består av silt (grovsilt) med en kornstørrelse på 0,02–0,06 mm, mens grovmoer består av finsand med en kornstørrelse på 0,06–0,2 mm.
Som eksempler på moer som stedsnavn kan nevnes Mosjøen, Mo i Rana, Mo i Telemark, Modalen, Terningmoen, Eggemoen og Helgelandsmoen med flere.
Mojord er en betegnelse for en type silt som kan finnes i moer. Den har en karakteriserende partikkelstørrelse omkring 0,002–0,06 mm og består av enten av kvabb (vanlig i Østerdalen og Hallingdal), koppjord (vanlig i Solør) og mjele (vanlig på Romerike). Mojord har stor kapillær ledningsevne og er derfor tørkesterk. Dersom vanninnholdet blir for høyt kan den flyte ut (bli til kvikksand).