| Mongollerk | |||
|---|---|---|---|
 Gammel mongollerk ved Jakutsk
| |||
| Nomenklatur | |||
| Larix gmelinii (Rupr.) Kuzeneva | |||
| Populærnavn | |||
| mongollerk, dahurialerk | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Larix | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skogdannende | ||
| Utbredelse: | nordøst i Asia | ||
Mongollerk (Larix gmelinii, synonymer Larix dahurica, Larix cajenderi) er et bartre i lerkeslekta innenfor furufamilien. En underart, eller muligens selvstendig art, er Larix olgensis.
Treet blir 10–30 meter, i sjeldne tilfeller drøye 40 meter høyt. Stammen kan bli 1 meter i diameter, og trekronen er bred konisk. Den har to typer skudd, langskudd med spiralstilte nåler, og kortskudd med kransstilte nåler på eldre greiner. Konglene har 15-25 skjell. Nålene er inntil 2,5 cm lange og lysegrønne, men blir gule og felles om høsten.
Arten vokser i Sibir fra Jenisej østover til Kamtsjatka, nordlige Kina, Nord-Korea og Mongolia. Vest for Jenisej overtar sibirlerk (Larix sibirica). Mongollerk er blant de få treslagene som er i stand til å tåle det ekstreme klimaet og permafrosten i sentrale og østlige Sibir, og enorme områder er dekket av en åpen taiga bestående av mongollerk. På Tajmyrhalvøya vokser den helt opp til 72° 30' N ved Ary-Mas (102° 27' E), og er således verdens mest nordgående treslag.
Mongollerk er ganske sjeldent plantet i Norge, men finnes i Bjerkreim i Rogaland og i Skaun i Trøndelag.
