Monocytter

Monocytter er en type hvitt blodlegeme. Disse blodlegemene har som jobb å spise opp dødt vev og bakterier som ikke er velkomne i kroppen. Både ved normal homeostase og ved infeksjon kan monocytter differensieres til makrofager og dendrittiske celler.

Monocytter spiller også en svært viktig rolle i immunforsvaret. Ved infeksjon eller skade sendes monocytter raskt til det berørte området.

Monocytter produseres av beinmargen fra stamceller (progenitors). De utvikler seg til monocytter av ulik størrelse, med ulike typer reseptoren og med ulik mulighet til å differensieres til andre typer celler. De sirkulerer i blodstrømmen i 1-3 dager før de går inn i vevet.^{[trenger referanse]} De utgjør normalt mellom to og åtte prosent av de hvite blodlegemene.

Monocytter klassifiseres i undergrupper basert på kjemokin-reseptoruttrykk og hvilke overflatemolekyler de har.

Referanser

1 2 3 4 Chao Shi, Eric G. Pamer (2011). «Monocyte recruitment during infection and inflammation». Nature Reviews Immunology. 11: 762–774.
↑ «Blood differential test». UCSF Health. Besøkt 3. april 2023.

Eksterne lenker

(en) Monocytes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[shi-1] 1 2 3 4 Chao Shi, Eric G. Pamer (2011). «Monocyte recruitment during infection and inflammation». Nature Reviews Immunology. 11: 762–774.

[2] «Blood differential test». UCSF Health. Besøkt 3. april 2023.