En monokromator er en optisk enhet som overfører en mekanisk valgbar smal bølgelengdeområde av lys eller annen stråling som er valgt fra et bredere spekter av bølgelengder som er tilgjengelige på inngangen. Navnet er fra den greske røtter mono-, "enkelt", og chroma, "farge".
Czerny–Turner monokromator
Diagram av en Czerny–Turner monochromator
Hovedkomponentene:
Inngangsspalte (B)
Konkavt speil som sørger for parallell stråling (C)
Spredningselement (ofte et refleksjonsgitter) (D)
Kankavt speil som fokuserer "bildet" av ingangsspalten, separert etter bølgelengde i fokalplanet (E)
Utgangsspalte(r)* i fokalplanet som isolerer ut det ønskede bølgelengdeområdet.
En polykromator har flere utgangsspalter og detektorer
Monokromatorens båndbredde
Monokromatorens utgangsspalte kan bli redusert i størrelse. Dette gjøres for å forbedre monokromatorens oppløsning. Ulempen ved å gjøre dette er at vi samtidig reduserer mengden stråling som kommer inn, og dermed reduserer vi også signalintensiteten.
