Biografi
Mortimer fikk sin utdannelse ved Eastbourne College (University of Exeter) (BA, PhD, DLitt) og University College London (MA). I årene mellom 1993 og 2003 arbeidet han for flere forskningsinstanser, blant dem Royal Commission on Historical Manuscripts og universitetene i Exeter og Reading. Han er en «Fellow of the Royal Historical Society».
Mortimer har skrevet biografier for flere politiske ledere som levde i middelalderen, blant annet Roger Mortimer, 1. jarl av March, Edvard III, Henrik IV, i tillegg til boken 1415 som omhandler et år i Henrik Vs liv. Boken som ble kåret til den bestselgende paperbacken i 2010 (The Time Traveller's Guide to Medieval England) kom deretter. Ian Mortimer er også kjent som den første som presenterte en teori om at Edvard II ikke døde på Berkeley slott i 1327. En del av kildematerialet han baserer teorien på er et brev som presten Manuele Fieschi skrev til kongen rundt 1337. Teorien presenterte han både i sine første to bøker og i en artikkel i tidsskriftet English Historical Review.
Mortimer har også forsket på den tidlige moderne medisinens sosiale historie, og for essayet The Triumph of the Doctors ble han tildelt Alexanderprisen av Royal Historical Society i 2004. I essayet beskriver han hvordan syke og skadde mennesker som var nær ved å dø, i løpet av årene 1615-'70 gikk fra å sette sin lit til en fysisk helbredelse sett i et religiøst perspektiv (helbredelse fra Gud eller Kristus), til et hovedsakelig menneskerettet fokus (leger og kirurger). Han hevdet at denne vekslingen var en av de mest dyptgående forandringene som den vestlige verden har erfart noensinne.
I 2011 debuterte Mortimer som forfatter av bøker innen sjangeren «historisk fiksjon» med den første boken i Clarenceux-trilogien. Handlingen utspilles i elisabethansk tid, og de ble utgitt under navnet James Forrester – hans mellomnavn.
(59 år)