| Moses Hess | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. jan. 1812 Bonn | ||
| Død | 6. apr. 1875 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, politiker, journalist, skribent, sionist, forfatter, kommentator, redaktør | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1837–1839; studieretning: filosofi) | ||
| Ektefelle(r) | Sibylle Heß | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Köln (1875–1961) Kinneret Cemetery (1961–) | ||
Moses Hess (Moritz Hess, født 21. januar 1812 i Bonn, død 6. april 1875 i Paris) var en tysk-jødisk filosof, en forløper innen sosialistisk og sionistisk teoridannelse. Han studerte filosofi ved universitetet i Bonn, men uten å avlegge eksamen. Han var personlig venn av såvel Karl Marx som Friedrich Engels, og anses å være den som politisk "omvendte" den sistnevnte.
Blant Hess' verk finnes titler som Rom und Jerusalem (Roma og Jerusalem) (1862), Die heilige Geschichte der Menschheit (Menneskelighetens hellige fortelling) (1837) og Die europäische Triarchie (Det europeiske triarkatet) (1841). Hess skal være den egentlig opphavsmannen til uttrykket «religionen er et opium for folket», noe som kan være sannsynlig, mens Marx hevdet at "«religionen er folkets opium»" («Opium des Volkes»). Han godtok ikke Marx' materialistiske historiesyn, men hevdet at kampen mellom rasene og folkene var den viktigste faktoren i menneskelighetens historiske utvikling.