| Mudderslanger | |||
|---|---|---|---|
Xenopeltis unicolor
| |||
| Nomenklatur | |||
| Xenopeltis F. Boie, 1827 | |||
| Populærnavn | |||
| mudderslanger | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Krypdyr | ||
| Orden | Skjellkrypdyr | ||
| Overfamilie | Pythonoidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | gravende | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Mudderslanger er en gruppe slanger som er utbredt i Sør-Kina og Sørøst-Asia.
De kan bli opptil 1,3 m lange. Buksiden er lys, mens ryggen er svart eller mørkebrun. I sol skinner skjellene med en sterk irisering, noe som er opphavet til gruppens trivialnavn på mange språk, for eksempel «glansormar» på svensk. Skjellene på hodet er store, og minner om dem hos snoker. Det finnes ingen ytre rester av baklemmene.
Mudderslangene er nattaktive, og ligger mye av tiden i underjordiske ganger. Når de kommer til overflaten, jakter de på øgler, frosker, mus og andre virveldyr. Disse slangene er eggleggende.
Alle mudderslanger hører til slekten Xenopeltis. De ble tidligere regnet til kvelerslangene (Boidae), men er nå plassert i en egen familie, Xenopeltidae. De nærmeste slektningene er spisshodepyton og pytonslanger. Caspar Georg Carl Reinwardt blir ofte angitt som autor for slekten Xenopeltis, men sannsynligvis er Friedrich Boie korrekt.
Følgende kladogram viser slektskapsforholdene innenfor Alethinophidia ifølge Vidal & Hedges. Den lite kjente sørøstasiatiske slekten Xenophidion er ikke tatt med i denne studien. Afrophidia utenom de avanserte slangene danner en naturlig gruppe som eventuelt kan kalles Henophidia.
| Alethinophidia |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Utbredelsen til de to artene er som følger: