Muisca eller chibcha var et indiansk folk som holdt til på den cundiboyacanske høysletta i det som i dag er områdene rundt Colombias hovedstad Bogotá. De snakka språket muisca (muysccubun), også kjent som chibcha, som har gitt navn til den chibchanske språkfamilien. Muiscaenes direkte etterkommere holder i dag til i Bogotá og de omkringliggende kommunene, men de snakker ikke lenger språket, som døde ut etter at det ble forbudt i 1770.
Før spanjolenes ankomst dyrka muiscaene blant annet mais, poteter, quinoa og bomull. De var utmerka gullsmeder og har etterlatt seg et stort antall artefakter. De dreiv også handel av produkter som tepper, salt og smaragder med nabofolkegrupper. Muiscaene dyrka solguden (Sua), og er også opphavet til legenden om El Dorado.
Fra 1450 var muiscaene organisert i Muiscakonføderasjonen, en politisk enhet styrt av zipaen av Bacatá, zaquen av Hunza og caciquene av Iraca og Tundama. Konføderasjonen falt sammen da spanjolene erobra området i 1537.
