| Myggsmettfamilien | |||
|---|---|---|---|
Nordmyggsmett (P. caerulea)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Polioptilidae Baird, 1858 | |||
| Populærnavn | |||
| myggsmetter, myggsmettfamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Overfamilie | Certhioidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 22 | ||
| Habitat | varierende, men fortrinnsvis skog- og busklandskap | ||
| Utbredelse | Amerika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Myggsmettfamilien (Polioptilidae) inngår som én av seks familier i gruppen Certhioidea, som er ei delgruppe av sangfugler (Passeri) i ordenen spurvefugler (Passeriformes). Familien omhandler 22 arter fordelt i tre slekter, hvorav to (fire arter) omhandler knottsmettene og én ( 18 arter) de egentlige myggsmettene.
Artene finnes i store deler av Amerika og Karibia, med unntak av landområdene lengst sør i Sør-Amerika og de høyeste regionene i Andes. Dessuten finnes kun en art såvidt i det aller sørligste Øst-Canada.
Myggsmettfamilien er trolig søstergruppen til gjerdesmettfamilien (Troglodytidae).
Disse små insekteterne søker ofte etter mat i grupper, vanligvis med stjerten hevet eller bevegelig på en livlig måte. Fuglene er stadig i bevegelse, bruker stjerten for balanse mens de gjør elegante piruetter på en grein, før de hopper eller flakser videre til en annen på jakt etter et bytte. Med delikate ben og nebb, og generelt lette proporsjoner, er de kledd i enkle fjærdrakter i blågrått eller brunt, ofte med en liten svart hette eller et mønster rundt i ansiktet. Sangen til Ramphocaenus er en langsom, plystrende trille. Hos Microbates består den av en serie plystretoner, selv om deres skarpe skjenning ofte er mer hørbar. Syngende Polioptila fletter inn plystrelyder med deres vanlige høye, hese eller klagende kvitring.
Dietten består av små insekter og andre leddyr som fuglene plukker fra lauv og greiner, mens stjerten spretter opp og ned.
Både myggsmetter og knottsmetter antas å være monogame, og hannen vil jage inntrengere av begge kjønn ut av territoriet sitt. Redene til myggsmettene (Polioptila) er alle like, og består av pene kopper konstruert av myke plantefibre som er bundet sammen med spindelvev og dekket med lav på utsiden. Til sammenligning bruker knottsmettene sjelden spindelvev i redekonstruksjonen, men bygger reirene sine av mose, plantefibre og døde blader. Knottsmett-reir plasseres vanligvis i undervegetasjonen, ikke i trekronene slik myggsmett-reir ofte plasseres. Myggsmetter legger 2–5 egg, mens 2 egg er vanlig for knottsmetter. Begge foreldrene deltar i alle aspekter av omsorg, og myggsmetthanner tar ofte en ledende rolle i redekonstruksjon. Begge foreldrene ruger på eggene og mater ungene. Rugingen tar 14–17 dager, og ungene forlater reiret etter 12–14 dager. Foreldrene ser ut til ta å vare på ungene i omtrent en måned etter at de har forlatt redet.
Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).
| Certhioidea |
| ||||||||||||||||||||||||||||||
Inndelingen følger Oliveros et al. (2019). Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017). Utbredelsen følger Birds of the World i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).