Fredløsfamilien

Fredløsfamilien
Fagerfredløs (Lysimachia punctata)
Nomenklatur
Myrsinaceae
R. Br., 1810
Populærnavn
Fredløsfamilien
Hører til
Nøkleblomfamilien, Ericales,
Asteridae

Fredløsfamilien er omfatter noen slekter i nøkleblomfamilien (Primulaceae) som av og til har vært skilt ut som en egen familie (Myrsinaceae). Fra 2009 (APG III) er imidlertid denne familien igjen inkludert i nøkleblomfamilien.

Tradisjonell systematikk

I tidligere systemer ble dette oppfattet som en egen familie (f.eks. Takhtajan og Cronquist), men i noen systemer ble i alle fall de norske slektene inkludert i nøkleblomfamilien slik at de stort sett har vært plassert i denne familien i norske florabøker (f.eks. Lids flora).

Nyere systematikk

I de moderne systemene APG I (1998) og APG II(2003) var dette en egen familie, Myrsinaceae plassert i ordenen Ericales. Imidlertid er familien i de to siste APG-systemene (2009 og 2016) inkludert i en større nøkleblomfamilie (Primulaceae).

Medlemmer

På verdensbasis omfatter familien rundt 1500 arter fordelt på 40-50 planteslekter. De norske planteslektene som har vært inkludert i fredløsfamilien er: nonsblomstslekten (Anagallis), strandkrypslekten (Glaux), fredløsslekten (Lysimachia) og skogstjerneslekten (Trientalis). Når disse oppfattes som del av nøkleblomfamilien, inkluderes disse gjerne i en underfamilie, Myrsinoideae.

I forbindelse med nyere analyser har også slektsoppfatningene endret seg slik at Artsdatabanken har inkludert alle de norske artene i fredløsslekten slik at de tradisjonsrike slektene over ikke brukes i nåværende (jan. 2017) norsk systematikk.

Bilder

Noen utenlandske representanter

Referanser

  1. ↑ Källersjö, M., G. Bergqvist & A. A. Anderberg. 2000. Generic realignment in primuloid families of the Ericales s. l.: a phylogenetic analysis based on DNA sequences from three chloroplast genes and morphology. Amer. J. Bot. 87: 1325–1341
  2. 1 2 The Angiosperm Phylogeny Group III (2009). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG III». Botanical Journal of the Linnean Society. 161: 105-121. doi:10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x.
  3. ↑ Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
  4. ↑ The Angiosperm Phylogeny Group (1998). «An Ordinal Classification for the Families of Flowering Plants». Annals of the Missouri Botanical Garden. 85(4): 531-553.
  5. ↑ The Angiosperm Phylogeny Group II (2003). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG II». Botanical Journal of the Linnean Society. 141: 399-436. doi:10.1046/j.1095-8339.2003.t01-1-00158.
  6. ↑ The Angiosperm Phylogeny Group IV (2016). «An update of the Angiosperm Phylogeny Group classification for the orders and families of flowering plants: APG IV». Botanical Journal of the Linnean Society. 181: 1-20. doi:10.1111/boj.12385.
  7. ↑ «Artsportalen». Arkivert fra originalen 14. januar 2015. Besøkt 13. januar 2015.
  8. ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2015. Besøkt 13. januar 2015.

Eksterne lenker