| Myskemaure | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Galium triflorum Michx. | |||
| Populærnavn | |||
| myskemaure | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Gruppe | blomsterplanter | ||
| Orden | søteordenen | ||
| Familie | maurefamilien | ||
| Underfamilie | Rubioideae | ||
| Tribus | Rubieae | ||
| Slekt | maureslekta | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  LC — Livskraftig | |||
| Norsk rødliste: | |||
 NT — Nær truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | steinrik barskog | ||
| Utbredelse: | vidt utbredt på den nordlige halvkule | ||
Myskemaure (Galium triflorum) er en flerårig urt i maurefamilien.
Den blir 25–70 cm høy. Stengelen er slakk og litt klatrende med nedvendte krokhår. De mørkegrønne bladene sitter seks sammen i kranser. Blomstene sitter i kvaster i bladhjørnene. Krona er 2–3 mm bred og grønnhvit. Blomstringstida er i juli–august. Frukten er 2 mm lang, har krokhår og sitter på et 1–2,5 cm langt skaft. Tørkede planter dufter av kumarin, som hos slektningen myske.
Myskemaure vokser i steinrik barskog og andre fuktige og skyggefulle steder. Den er vanlig i Nord-Amerika fra Alaska, Canada og sørlige Grønland til Mexico. I Europa finnes den i Fennoskandia, Sveits, Baltikum, Belarus og Russland. I Asia forekommer myskemaure i Sibir inkludert Kamtsjatka og lenger sørover i Himalaya, sentrale Kina, Korea og Japan.
I Norge er myskemaure en ganske sjelden plante. Den er vanligst på Østlandet, men finnes nordover til Alta og vestover til indre Sogn. Arten er avhengig av gammelskog, og i Norsk rødliste for arter 2021 er den vurdert til nær truet på grunn av hogst.
