Namsfogd er den del av namsmyndighetene som tilhører politi- og lensmannsetaten. Namsmyndighetene og namsfogdens stilling er regulert i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 2. Namsfogden utfører tvangsforretninger (utleggsforretninger, fravikelser og tvangssalg). Gjeldsordningsinstituttet er også lagt til namsfogden, som både mottar søknader om gjeldsforhandling og har veilednings- og undersøkelsesplikt overfor skyldneren. De funksjonene som utføres av namsfogden hører inn under den sivile rettspleien på grunnplanet og er en av politiets oppgaver, på lik linje med ordenstjeneste og etterforskning.
Namsfogden er den myndigheten som utfører namsmannsfunksjonen. I 2007 ble namsoppgavene en del av politi- og lensmannsetaten. Namsfogdfunksjonen utføres normalt ved lensmannskontorer og politistasjoner. Namsfunksjonene ledes av den som er lokal namsmann; enten en namsfogd, lensmann eller politistasjonssjef. Hvilken namsfogd som er stedlig kompetent i den enkelte sak følger av tvangsfullbyrdelsesloven § 2-3. De som er delegert tvangsmyndighet, og dermed også namsmannskompetanse, kalles namsfullmektiger. Namsfullmektigene har beslutningsmyndighet og gjennomføringsmyndighet innen ulike former for bruk av tvang til å sikre sivile krav. Det stilles ingen formelle krav til utdannelse, men det er (i hvert fall i de større namsfogddistriktene) vanlig at de er jurister eller politiutdannet.[trenger referanse]
