Narestø er et tettsted på Flosterøya, 16 kilometer fra Arendal i vest og Tvedestrand i øst, beliggende ved Hastensundet og en uthavn i seilskutetiden. Første fastlandsforbindelsen utenom ferge kom først da Arneviksbroa og Fantoddsbroa ble åpnet.
Narestø representerer Arendal kommunes best bevarte bygningsmiljø («antikvarisk spesialområde»), der ikke bare husene i stor grad er opprinnelige, men også omgivelsene med stier og veier som snor seg mellom hager og stakittgjerder, brygger, knauser og heier. Narestø vokste frem utpå 1600-tallet da sønner fra gårdene øvre og nedre Flosta etablerte seg på stedet som strandsittere. Første tiden seilte de på Jylland med små sandskuter etter korn.
I 1720 ble Norge delt i losoldermannsdistrikter, og Arendals distrikt var delt mellom stasjonene Arendal og Narestø, med flere understasjoner som trakk til seg redere, fiskere, sjøfolk, loser og tollere. Da Narestø fikk tollstasjon, vertshus og handelsvirksomhet, slo flere seg ned der.
I 1786 nevnes Narestø i en militær kartlegging som en god havn med god dybde og vinder fra øst/nordøst til vest/sørvest. Dermed kunne man lett komme seg ut i leden ved hjelp av «varping». På 1700-tallet var det mellom Kristiansand og Kragerø ni skysskift, og Narestø var ett slikt skift på strekningen mellom Risør og Arendal, med skyssplikt for embetsmenn og militære. Også på 1800-tallet var det trafikk på Narestø, som hadde fått poståpneri og skole.
Dikteren Gunnar Reiss-Andersen flyttet til Narestø i 1945 og bodde i huset «Havna». Bjarne Bjorvatn og kone som i fem år arbeidet med å restaurere eiendommens fire bygninger, mottok i 2013 fylkets bygningsvernpris.
Kunstneren Ferdinand Finne malte motiver fra Narestø mens han bodde på Flosta.
Slavehandleren Ludvig Ferdinand Rømer (1714-1776) sendte 5. november 1745 brev fra Narestø hjem til København, dit han var på vei fra Afrika da den nederlandske skuten Het Vergulde Lam («Det forgylte lam») forliste på rullesteinsholmen Målen utenfor Tromøy: «Matrosene gikk fra oss i båten og lot skipperen, en skipsdreng og meg selv bli tilbake.» En sjømann tok til og med seg Rømers papegøyer, da han mente Rømer ikke kunne berges. Men det kunne han, og utga i 1760 Tilforladelig Efterretning om Kysten Guinea, med forord av biskopen i Bergen, Erik Pontoppidan. Sjøforklaring for forliset ble holdt i Narestø 8. november 1745. Rømers kiste ble funnet brutt opp og tømt for gull i vraket dagen etter forliset, og lokalt oppstod et sagn om slavehandleren som lette etter gullet sitt.
Mer kjent er likevel slaveskipet SS «Fredensborg»s grunnstøting og forlis 1. desember 1768, utenfor Tromøy ved Gitmertangen der det er satt opp en minneplate. Flere av husene på Narestø ble benyttet til nødlosji. Den dyrebare sukkerlasten (277 fat) forsvant i sjøen, men alle om bord reddet livet. Vraket ble funnet i 1974.