| Nargus | |||
|---|---|---|---|
 Nargus wilkinii
| |||
| Nomenklatur | |||
| Nargus C.G. Thomson, 1867 | |||
| Populærnavn | |||
| kadaverbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Underorden | Polyphaga | ||
| Familie | Mycelbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 70, én art funnet i Norge | ||
| Habitat | på land, skog | ||
| Utbredelse | Palearktis | ||
| Inndelt i | |||
Nargus er en slekt av biller som hører til familiem mycelbiller.
Små (1,5-3 millimeter), avlange og langbeinte, matte, lyst til mørkt brunlige kadaverbiller. Antennene er noe lengre enn hode + pronotum. Hodet er rundet med en tydelig "hals" markert av en skarp tverrfure. Pronotum er rundet, så bredt som de rundede dekkvingene. Beina er forholdsvis lange og tynne, hos hannene er forføttene utvidete.
Disse billene er for det meste altetere. Noen arter er vanlige på skogbunnen, andre lever i huler. Noen av artene finnes gjerne i tilknytning til bolene til mus og andre småpattedyr. De voksne billene påtreffes vanligvis vår og høst, kan også være aktive om vinteren i mildvær.
Slekten er utbredt i Palearktis, med flest arter i Europa. Fem arter er kjent fra Norden, men foreløpig er bare Nargus wilkinii registrert fra Norge, langs kysten til Hordaland.
