Narkoman

Adriaen Brouwer, De rokers (1636).

Narkoman er en eldre betegnelse om personer med rusmiddelavhengighet. Den anses i nyere tid som nedsettende og stigmatiserende.

Bakgrunn og definisjon

Helsedirektoratet vurderer det som problematisk å omtale en gruppe mennesker med utgangspunkt i deres sykdom, og anbefaler derfor formuleringer som «person med rusmiddelproblem» eller «person som er rusmiddelavhengig». Dette støttes også av Verdens helseorganisasjon (WHO). I dagligtale brukes ofte den kortere formen «rusavhengig», mens «rusmiddelavhengig» anses som en mer presis betegnelse.

Store medisinske leksikon definerer narkoman som «en vanlig, men nedsettende betegnelse om mennesker med rusmiddelavhengighet».

Stigmatisering

Et nasjonalt forskningsprosjekt viser at nær halvparten av etterlatte etter narkotikarelaterte dødsfall har opplevd nedsettende kommentarer om den avdøde. I tillegg rapporterte 26 prosent av de etterlatte symptomer på forlenget sorg. Mange opplever også å bli stigmatisert i etterkant.

Referanser

  1. 1 2 3 Winge, Michelle; Hem, Erlend (7. november 2022). «narkoman». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 29. januar 2024. «Narkoman er en vanlig, men feilaktig og nedsettende betegnelse om mennesker med rusmiddelavhengighet. Det anses som problematisk å omtale en gruppe med utgangspunkt i deres sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet anbefaler derfor å bruke uttrykk som «person med rusmiddelproblem» eller «person som er rusmiddelavhengig». I dagligtale blir dette ofte forkortet til «rusavhengig» eller helst «rusmiddelavhengig» (det er ikke rus som brukes, men rusmidler).»
  2. ↑ Bachs, Liliana (1. mai 2021). «narkomani». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 25. mai 2023. «Narkoman blir i dag oppfattet som et pejorativ og Helsedirektoratet anbefaler derfor å bruke betegnelser som «personer med rusmiddelproblemer» eller «personer som er rusmiddelavhengige».»
  3. ↑ Bramness, Jørgen G. (28. oktober 2014). «Rus, rusmiddel, rusgift, misbruk og skadelig bruk». Tidsskrift for Den norske legeforening (på norsk). ISSN 0029-2001. Besøkt 21. mai 2023. «Alkoholiker, narkoman, misbruk og rusgift er stigmatiserende ord som vi bør unngå å bruke.»
  4. ↑ «Forslag til begrepsbruk på rusfeltet». Helsedirektoratet (på norsk). Helse- og omsorgsdepartementet. 26. februar 2014. Besøkt 25. mai 2023. «Hovedinnvendingen ved å omtale en gruppe med utgangspunkt i deres sykdom er problematisk. Mennesker er ikke rusmiddelmisbrukere, men har et rusmiddelproblem. Det foreslås også å unngå bruk av ord som alkoholiker og narkoman.»
  5. ↑ Bramness, Jørgen G. (26. september 2022). «Det finnes ikke rusmisbrukere». Dagens Medisin (på norsk). Besøkt 21. mai 2023. «For det andre er det ikke rus som brukes. Det er rusmidler. «Rus» brukes som regel galt som forstavelse i mange sammenhenger, og begrepet «rus» er et nesten særnorsk fenomen. Mange språk mangler ord for dette. På engelsk heter det «drug» eller «substance». På norsk bør vi si «rusmiddel». Det er rusmiddelet, og ikke rusen man er avhengig av. Det skal ikke hete rusavhengighet, men rusmiddelavhengighet.»
  6. ↑ Titlestad, Kristine Berg; Selseng, Lillian Bruland (2017). «Etterlatte ved narkotikarelatert død». END-prosjektet (på norsk nynorsk). Høgskolen på Vestlandet. Besøkt 8. januar 2023.
  7. ↑ Lunde, Adriane Lilleskare; Audestad, Paal (8. februar 2022). ««Han var jo bare en narkoman». Familier møtes med ufølsomhet og manglende støtte når deres kjære dør brått.». Aftenposten (på norsk). Besøkt 5. april 2023. «Etterlatte får ikke hjelpen de har krav på. Nær halvparten har opplevd nedsettende kommentarer. Mange føler seg stigmatisert av helsevesenet.»
  8. ↑ Lyngstad, Mette Bøe (18. mai 2021). ««Fuck stigma» – En narrativ undersøkelse av mennesker med rusavhengighet og pårørendes forståelse av, og erfaring med, fordommer». Hvordan forstå fordommer? (på norsk). Universitetsforlaget. s. 105–130. ISBN 978-82-15-04127-8. doi:10.18261/9788215041261-2021-05. Besøkt 25. mai 2023. «Informantene har lang erfaring med tilknytning til rusmiljøet. De opplever jevnlig ulike former for fordommer og har gjentatte ganger opplevd å bli kategorisert, stigmatisert og kritisert, noe som resulterer i skam, isolasjon og ensomhet. I møte med helsepersonell og andre institusjoner savner de å bli sett, hørt og behandlet med verdighet.»

Eksterne lenker