.jpg)
Nattjagere (også kjent som allværsjagere etter andre verdenskrig) er en stor grad historisk betegnelse for jagerfly som avskjæret bombefly om natten under den første verdenskrig. De var tilpasset eller særskilt utformet for effektiv bruk om natten, i perioder med ugunstige meteorologiske forhold eller i ellers dårlig sikt.
Slike utforming sto i direkte kontrast til dagjagere: jagerfly og avskjæringsfly hvis oppgave var primært for bruk på dagtid eller i godt vær. Konseptet med nattjager ble utviklet og eksperimentert med under første verdenskrig, men ville ikke få utbredt bruk før andre verdenskrig. De var i stor grad vanlige jagerfly som opererte ved hjelp av lyskastere på bakken. De første spesialdesignede nattjagerne oppsto imidlertid under den andre verdenskrig. De var ombygde jagerfly og lette bombefly utstyrt med radar og egnet bestykning. Begrepet ville bli erstattet av «allværsjager / avskjæringsfly» etter andre verdenskrig, med framskritt innen ulike teknologier som tillot bruk av slike fly under praktisk talt alle forhold. Bruken av nattjagere fortsatte fram til 1960-tallet, da multi-rolle jagerfly tok over rollen for de til da mer spesialiserte flyene.
Under andre verdenskrig var nattjagere enten spesialbygde nattjagere, eller mer vanlig, tunge jagerfly eller lette bombefly tilpasset oppdraget, ofte med radar eller andre systemer for å gi en slags deteksjonskapasitet i dårlig sikt. Mange nattjagere i konflikten hadde også også instrumentssystemer for landing om natten, ettersom det å slå på rullebanelysene gjorde rullebaner til et enkelt mål for motstridende inntrengere. Noen eksperimenter testet bruken av dagjagere på nattoppdrag, men disse pleide å fungere bare under svært gunstige omstendigheter og var ikke særlig vellykkede. Krigen skulle se det første flyet noensinne som eksplisitt var utformet fra starten av for å fungere som et nattjagerfly, Northrop P-61 Black Widow.
Flyelektronikksystemer ble kraftig miniatyrisert over tid, noe som muliggjorde tillegg av radarhøydemåler, terrengfølgende radar, forbedret instrumentlandingssystem, mikrobølgelandingssystem, Doppler-værradar, LORAN-mottakere, GEE, TACAN, treghetsnavigasjonssystem, GPS og GNSS (satellittnavigasjon) i fly. Tillegget av kraftig forbedret landings- og navigasjonsutstyr kombinert med radar førte til bruken av begrepet allværsjager eller allværsjagerangrepsjager, avhengig av flyets kapasitet. Bruken av begrepet nattjager forsvant gradvis som et resultat av disse forbedringene, noe som gjorde de aller fleste jagerfly i stand til nattoperasjoner.
