| Nebbsik | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Coregonus oxyrinchus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| nebbsik | |||
| Hører til | |||
| Coregonus, laksefamilien, egentlige beinfisker | |||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 EX — Utryddet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | brakkvann | ||
| Utbredelse: | sørlige del av Nordsjøen og vassdrag som renner dit | ||
Nebbsik er en betegnelse som brukes på bestander av sik som lever i brakkvann. Tidlig om høsten vandrer de opp i elvene for å gyte. Navnet viser til snuten er spiss og mye lengre enn underkjeven. I Norge finnes det nebbsik i munningene til Glomma og Berbyelva.
Systematikken er som for andre sikformer innviklet. Norske og russiske forskere mener alle siker i Europa tilhører en variabel art, Coregonus lavaretus. Svenske og sveitsiske forskere deler derimot sikene opp i et stort antall arter. FishBase og Verdens naturvernunion følger systematikken utarbeidet av sveitseren Kottelat, og denne systematikken blir brukt i resten av denne artikkelen.
Nebbsik i snever betydning (Coregonus oxyrinchus) levde i den sørlige delen av Nordsjøen utenfor kystene til Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland og England. Den vandret langt opp i Maas, Schelde og Rhinen for å gyte og kunne gå helt opp til Köln. Den ble opptil 50 cm lang. Den er utdødd på grunn av forurensning og vassdragsreguleringer.
Snæbel, som fortsatt lever i Vadehavet i Danmark, ble tidligere regnet til C. oxyrinchus. Det har imidlertid vist seg at den tilhører en annen art, Coregonus maraena. Nebbsikene i Ems, Weser, Elben, Østersjøen og langs Sveriges vestkyst opp til Oslofjorden tilhører også C. maraena.